RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Erlend Aas (Scanpix)

Jens måtte stå skolerett

Sist oppdatert:
Statsministeren fikk så ørene flagret i Stortinget etter Nettavisens avsløring.

STORTINGET (Nettavisen): Statsministeren fikk det hett i Stortingets spørretime etter Nettavisens sak om at Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas kan takke nettopp Jens Stoltenberg for sin opsjonsgevinst på 37 millioner.

Les også:Jens ga Telenor opsjonene

Stoltenberg tilbakeviser at han har kritisert Baksaas for å være grisk, men fikk hard kritikk i spørretimen onsdag.

- Stoltenberg sier at han har opptrådt ryddig. Men han har opptrådt som en som gir godteposer til barna, for så å skjelle dem ut etterpå for å spise godteriet. Er ikke det dobbeltmoral, spurte finanspolitisk talsmann, Jan Tore Sanner (H).

- For det første er det styrene som vedtar opsjonsprogrammene. Nå har vi sett at programmene har utviklet seg i gal retning. Å endre reglene når verden forandrer seg er ikke et utrykk for dobbeltmoral. Det er et uttrykk for handlekraft, svarte Stoltenberg.

- Vi har vært ryddige
Statsministeren har den siste uka blant annet sagt om Baksaas’ opsjonsavtale at «Dette er helt urimelige avtaler. Dette er avtaler helt uten risiko. Det er som å få lodd der du er sikret vinnerlodd«. Men Stoltenberg synes ikke på noen måte at kritikken er urimelig fordi hans egen regjering gikk god for Telenors opsjonsavtale.

- Vi har vært klare på at vi skal opptre ryddig. Derfor griper vi ikke inn i enkeltsaker, men sender Stortinget ett lovforslag i vår. Vi varsler at vi vil lette fram nye retningslinjer i en ny stortingsmelding. Og vi har vært veldig presise på å ikke kritisere enkeltpersoner.

- Forutså ikke utviklingen
Stoltenberg tilbakeviser at han burde sett at opsjonene kunne endre seg i feil retning da han gikk inn for opsjoner i Telenor.

- Jeg tror ingen så i 2001 hvordan det ville utvikle seg. Opsjonene er blitt mer sjenerøse enn det en hadde forestilt seg i utgangspunktet. Derfor skjerper vi lovverket, sa Stoltenberg til Nettavisen etter at spørretimen var ferdig.

- Hvordan kan du ha troverdighet når du kritisere Telenor-sjefen for å ha en urimelig opsjonsordning som du selv har gått god for?

- Fordi vi nå lager en ny politikk. Det viser seg at den politikken vi hadde før ikke var streng nok. Opsjonene er blitt for mange og for sjenerøse, sier Stoltenberg.

Les også:
Dårene i Dagbladet
Stoltenberg refser Telenor-toppene

Sto bak selv
Problemet for statsminister Jens Stoltenberg er at han selv og hans forrige regjering ga Telenor-sjefene opsjonene som nå kan innbringe dem innpå 300 millioner kroner i gevinst.

Før Stoltenberg overtok som statsminister 17. mars 2000 var Telenor et 100 prosent statlig selskap. Den gang var næringsministeren generalforsamling og Telenor-sjefene kunne se langt etter aksjer eller opsjoner.

Det første Jens Stoltenberg gjorde som ny statsminister var å børsnotere Telenor. Allerede i regjeringens tiltredelserklæring uttalte Stolberg:

«Skal vi ligge teknologisk i front innen informasjons- og kommunikasjons-teknologien trenger Telenor ny kapital og nye impulser. Privat kapital og kompetanse bør også bidra. Derfor vil Regjeringen foreslå at Telenor blir et børsnotert selskap.»

Her kan du lese tiltredelseseklæringen (ekstern lenke)

Ønsket opsjoner
Mens Stoltenberg i dag raser mot opsjoner, så han det helt annerledes da han ga Telenor-ledelsen opsjonene. I Telenors prospekt ved børstnoteringen heter det:

«For å kunne utvikle, markedsføre og støtte våre tjenester må vi ansette og beholde godt kvalifiserte arbeidstakere med særlig kompetanse. Det er stor konkurranse om kvalifisert personell med kompetanse innen telekommunikasjons- og informasjonsteknologi. Vår evne til å kunne ansette og beholde kvalifisert personell vil i stor grad avhenge av vår evne til å tilby konkurransedyktige insitamentsordninger. Vi har for tiden ikke et aksjeopsjonsprogram, og kan etter dette tilbudet komme til fortsatt ikke å opprette dette. Selv om vi planlegger å implementere et insentivprogram for vår toppledelse, kan dette bli ansett som ikke konkurransedyktig i forhold til andre aksjebaserte insentivordninger som tilbys av våre konkurrenter eller andre arbeidsgivere. Som følge av dette kan det bli vanskelig å ansette og beholde kvalifiserte arbeidstakere. Dette kan begrense vår evne til å utvikle nye forretningsområder og fortsatt være konkurransedyktige innenfor våre tradisjonelle forretningsområder»

Den gang var altså opsjoner et viktig redskap for å knytte til seg nøkkelpersoner.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere