RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jon Hustad, journalist, historiker og samfunnsdebattant
Jon Hustad, journalist, historiker og samfunnsdebattant Foto: Paul Weaver / Nettavisen

Jon Hustad: - Det er ingen integreringstiltak som hjelper

Sist oppdatert:
- For meg er det helt ukontroversielt å si at integreringen i Norge har feilet, sier journalist og debattant på Nettavisens integreringskonferanse.

HÅNDVERKEREN OSLO (Nettavisen): Under Nettavisens konferanse «Islam. Innvandring. Ytringsklima» var journalist, historiker og samfunnsdebattant Jon Hustad invitert.

Han holdt innlegget kalt «Ingen integreringstiltak hjelper», der han begynte med å skryte av de mange pakistanerne som kom til Norge på 1970-tallet. De fleste kom som arbeidsinnvandrere, og fikk ingen norskopplæring. 

- Alle var stort sett mellom 20-25 år. De hadde nesten en perfekt andel arbeidsdeltakelse på rundt 95-97 prosent. Det er skyhøyt over dagens nivå som er på litt over 50 prosent, sier Hustad.

Se hele innlegget til Hustad her:

Les også: Listhaug til angrep på norske medier

Les også: Listhaug langet ut: - Vi må stikke fingrene ned i grøten

Hustad ga utviklingen av det norske velferdssystemet skylden for at arbeidsdeltakelsen har gått ned. Han peker på at velferdsordningene rett og slett har blitt for gode.

- Men pakistanerne er likevel ingen suksesshistorie. Velferdssystemet ble for bra.

- For meg er det helt ukontroversielt å si at integreringen har feilet. Det er ingen bevegelse i tallene å snakke om, sier Hustad.

Her kan du følge direktesendingen fra konferansen:

Hustad fortsatte med å begrunne dagens lave arbeidsdeltakelse blant innvandrere slik:

- De som kommer til Norge nå kommer inn i en økonomi uten den kompetansen som er nødvendig. Det er nesten helt umulig å få opp kompetansen for dem når de ikke heller ikke kan språket.

Les også: Ekspert: - Jeg ble kalt nazist

(artikkelen fortsetter under videointervjuet med Lishaug og en av hennes fremste kritikere)

- Dyrt å kvalifisere innvandrere

Hustad mener også at Norges avtaler med EU og EØS om fri arbeidsflyt er en utfordring for innvandrere utenfor Europa.

- Pakistanere kommer i konkurranse med polakker. Det gjorde de ikke før. Det er mye tøffere i dag og de som lykkes er de som har en indre kraft til å ville lykkes i arbeidslivet.

- Det er også dyrt å kvalifisere innvandrere. Er det riktig å bruke mange penger på å prøve å integrere innvandrere? Integreringen i Norge er ingen suksess, sier Hustad.

Sylo Taraku, forfatter av boka «Innvandrings-realisme».

Sylo Taraku er forfatter av boken «Integrerings-realisme», og rådgiver for tankesmien Agenda, og kom til Norge som flyktning fra Kosovo tidlig på 90-tallet.

Han har også bakgrunn fra nettverket «Likestilling. Integrering. Mangfold» (LIM). Ikke uventet var han uenig med Hustad og holdt innlegget «Joda, det hjelper».

- Det er ikke det at innvandrere ikke ønsker å jobbe, men det skyldes at de ikke har kvalifikasjonene som kreves i det norske arbeidsmarkedet, sier Taraku.

- Norge er ikke et lett land å bli integrert i. Når asylsøkere kommer til Norge må de lære seg norsk og ta kurs. Det er ikke bare lett for voksne å komme på skolebenken og lære nytt språk, og bli kjent med et fremmed samfunn, fortsetter han.

- Hustad-eksempel ikke helt riktig

Taraku påpekte også at det ikke ville vært lett for nordmenn, selv de med høyere utdanning, å lære seg fremmede alfabeter som det arabiske eller kinesiske.

- Det er uansett fint å se at mange innvandrere lærer seg norsk. Jeg er også overbevist om at det snakkes bedre norsk på asylmottak i landet enn på norske byggeplasser, sa han med henvisning til at det er mange engelsktalende østeuropeere i byggebransjen.

Taraku mener også at Hustads eksempel med pakistanerne som kom seg raskt i jobb på 70-tallet ikke er representativt for debatten om innvandreres deltakelse i arbeidslivet.

(artikkelen fortsetter under)


- Passiviserende prosess

- Hans eksempel med norske pakistanere som eksempel er ikke helt riktig. På 70-tallet var det etterspørsel etter arbeidsinnvandrere. For asylsøkere som kommer i dag er det helt annerledes, sier Taraku.

- Asylsøkerprosessen med først å få opphold, bli bosatt, lære norsk og gå gjennom introduksjonsprogrammet. Til slutt er det en forventning om at du begynner i en jobb. Denne prosessen er veldig passiviserende.

Han gikk selv korteste veien til målet.

- Jeg tok en snarvei. Jeg fant meg jobb og bolig selv. Men den gangen var det lov.

Han brukte også litt tid på å rose introduksjonsordningen, og trakk frem det han mener er «usynlige effekter». Han trakk blant annet frem tre følgende punkter:

  • Investerer indirekte i etterkommere
  • Fremmer likestilling.
  • Forebygger gettofisering.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere