RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

NY LEDER: Kristin Gunleiksrud Raaum (54) ble valgt til ny leder av kirkerådet under kirkemøtet i Trondheim, mandag.
NY LEDER: Kristin Gunleiksrud Raaum (54) ble valgt til ny leder av kirkerådet under kirkemøtet i Trondheim, mandag. Foto: Ole Martin Wold (NTB scanpix)

Kirkerådet-leder: – Kirken må beklage behandlingen av LHBT-personer

Sist oppdatert:
Det er betimelig at kirken beklager belastningene som LHBT-personer har blitt påført. Kirken har bidratt til å øke deres skam, sier Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Hun talte til Kirkemøtet i Trondheim torsdag.

– En helingsprosess krever at dette sies. Den såredes fortvilelse, sorg og raseri må anerkjennes, sier hun.

Mandag skal Kirkemøtet vedta ny vigselsliturgi for likekjønnede par.

– Gjennom vigselsvedtaket kommer Den norske kirke lesbiske, homofile, transpersoner og bifile i møte. Deres liv og kjærlighet får et rom i kirken, sa Raaum.

Les også: Krever liturgi for homofil vigsel senest i 2017
Les også: Homo-nei får kirkens nettsider til å koke

Hun tok samtidig et oppgjør med klimaet i debatten om homoekteskap i kirken. Deler av den har vært preget av grunnleggende mangel på respekt, konstaterte hun. Raaum understreket at også de som har en annen mening skal ha en plass i kirken.

– Vi deler brødet og vinen. Derfor kan vi leve med uenighet, sa hun.

Raaum ble i april i fjor valgt til leder av Kirkerådet og ble dermed Den norske kirkes øverste leder. Hun også er styremedlem i Åpen folkekirke.

Forsvarer statsstøtten

Kirkerådslederen brukte også talen til å forsvare statlig støtte til tros- og livssynssamfunn.

– Jeg pleier å kalle det for den norske modellen, nemlig den at det offentlige ser verdien av et sterkt og levende sivilsamfunn, sier hun.

Det pågår en debatt om offentlig finansiering av kirken og andre trossamfunn. Programkomiteen i Fremskrittspartiet foreslår å droppe statstilskudd til alle tros- og livssynssamfunn. Kuttene vil ha alvorlige konsekvenser, skriver Vårt Land. Den norske kikre mottar cirka 1,9 milliarder kroner over statsbudsjettet. Andre livssynssamfunn får til sammen 625 millioner kroner i statlig, og kommunal støtte, ifølge avisen.

Den norske kirke og staten ble skilt fra hverandre ved nyttår. Kirken er ikke lenger en etat i staten men en selvstendig organisasjon. Men den har fortsatt en særegen plass i grunnloven, hvor det heter at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og skal understøttes av staten.

Venstre og SV foreslår imidlertid en ny grunnlovsendringen for å fjerne den siste bindingen mellom stat og kirke. Også kongens plikt til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro vil de ha bort.

Reformasjonen

Årets kirkemøte skal også markere at det i år er 500 år siden reformasjonen, som førte til splittelsen mellom den katolske og den protestantiske kirken. Jubileet åpnes med en høymesse i Nidarosdomen søndag, der statsminister Erna Solberg deltar.

Både hun og kulturminister Linda Hofstad Helleland er samme dag til stede på en kulturell markering av reformasjonsjubileet og skillet mellom stat og kirke på Byscenen i Trondheim.

Fakta om Kirkemøtet

* Kirkemøtet er det øverste representative organ i Den norske kirke. Det består av medlemmene i bispedømmerådene og har 116 medlemmer.

* Kirkemøtet samles en gang i året, som regel i april, men i år allerede i januar.

* Kirkemøtene fra og med 2018 legges til første hele uke etter påske. Dersom påsken kommer så sent at Kirkemøtet vil bli lagt til begynnelsen av mai, legges Kirkemøtets start til to uker før palmesøndag.

* Brorparten (65 leke medlemmer) velges direkte under Kirkevalget. I tillegg velges 12 medlemmer ved indirekte valg i menighetsråd. Prester og ansatte er representert med 22 representanter. Landets 12 biskoper møter også på Kirkemøtet i tillegg til fire samiske representanter og en representant for Døve kirken.

* Kirkemøtet velger også et Kirkeråd, som fungerer som kirkens «regjering» mellom kirkemøtene.

Fakta om skillet mellom stat og kirke

* 1. januar ble Den norske kirke et selvstendig rettssubjekt og var ikke lenger en etat i staten.

* Om lag 1.700 prester, proster, biskoper og tilsatte ved bispedømmekontorene og i Kirkerådets sekretariat vil ikke lenger være embets- og tjenestemenn i staten, men ansatte i Den norske kirke.

* Statens finansiering av Kirken blir ikke lenger gitt som driftsbevilgning, men som et rammetilskudd som Kirkemøtet selv må disponere.

* Kirken må for første gang selv ta fullt arbeidsgiveransvar og kan også bli saksøkt.

* Menighetene vil fortsatt være selvstendige rettssubjekter, og kommunene vil fortsatt ha et finansieringsansvar overfor disse.

* Skillet ble vedtatt av Stortinget i 2008.

* En rekke grunnlovsendringer ble gjort i 2012 for å tilrettelegge for et skille.

* Formuleringen om at den evangelisk-lutherske tro er Norges statsreligion, ble fjernet. Det ble også kongens rolle som Den norske kirkes overhode og kravet om at halvparten av regjeringen må bekjenne seg til statens religion.

* Kongens bekjennelsesplikt til den evangelisk-lutherske kirke, ble imidlertid beholdt, etter sigende etter ønske fra kong Harald selv.

* Samtidig ble det innført en ny formulering om at Den norske kirke forblir Norges folkekirke og skal understøttes av staten.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere