RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lei av motehysteriet?

Sist oppdatert:
Også for 200 år siden var Oslo-folk opptatt av moter. Se arkeologenes funn.

(iOslo. no) Undervannsarkeologene i Bjørvika har gjort nye funn fra Oslos historie. Potteskårene som er hentet opp har motiv av typen «Blue Willow» - et kinesisk mønster som gikk sin seiersgang over hele Europa på 1700- og 1800-tallet. Men mønsteret var aldri ekte kinesisk - det ble funnet opp av en britisk keramiker på slutten av 1700-tallet. De fleste av skårene fra Bjørvika er trolig produsert i England.

- Det vi har er produsert på mange forskjellige fabrikker, det forteller oss at det var vanlig, og at Oslo-folk var veldig opptatt av internasjonale moter, sier prosjektleder og marinarkeolog Jostein Gundersen ved Norsk sjøfartsmuseum.

- Vanlig mønster
Ifølge Gundersen var mønsteret ganske vanlig i Oslo, særlig fra lavere middelklasse og oppover.

- Det blå stråmønster fra 1970-tallet er noe som er veldig vanlig i dag, og det er noe du kan finne overalt på bruktmarkeder nå. Den samme rollen spilte dette mønsteret. Det var ikke noe bønder ville eid, men alle byborgerne hadde det. Det ville ikke være uvanlig å finne det i et byhus i Kristiania, sier han.

Sagnet som aldri fantes
Motivet er knyttet til et kinesisk sagn om ulykkelig kjærlighet. Den unge rikmannsdatteren Kong-Shee skulle giftes bort til fars eldre forretningsforbindelse. Kong-Shee valgte derimot å rømme med farens unge sekretær, flukten blir oppdaget og far setter etter de unge elskende over broen. De rømte om bord i en liten båt og kom seg trygt over til det lille huset på den lille øya. I løpet av natten ble de sporet opp av far og den forsmådde forlovede som satte fyr på huset de unge sov i. Opp av asken steg neste morgen to turtelduer opp mot himmelen og til evig lykke.

Men det kinesiske sagnet har aldri eksistert. Historien ble skrevet for å markedsføre mønsteret på steingodset, og Kong-Shee har aldri eksistert, verken i virkeligheten eller i kinesiske eventyrbøker. Det finnes ikke eksisterende kinesisk porselen med Blue Willow-mønster. Thomas Minton skapte dette mønsteret i 1780, inspirert av «Mandarin»-mønsteret fra Kina. Men det la ingen demper på populariteten.

Ville være som europeerne
I 1867 begynte mønsteret også å trykkes i Norge, og Egersund Fajancefabrik produserte et godt stykke inn på 1900-tallet.

- Norge har alltid vært litt seint ute. Vi har nok hermet etter Europa. Det er ikke noe norsk mønster, og at det ble populært i Norge har mye å gjøre med at vi ville være som europeerne.

De 21 gjenstandene arkeologene har hentet opp representerer en stor andel av serviser. Mønsteret er det arkeologene har funnet mest av.

- Men hvis dette har hørt lavere middelklasse til, hvorfor finner dere det i Bjørvika? Det har ikke vært noe rikt område før nå?

- Vi finner alt mulig der. Havna representerer egentlig byen, og det vi finner gjenspeiler hele bruken av havneområdet.

Les mer om Blue Willow på Norsk sjøfartsmuseums hjemmesider.

Les flere nyheter på iOslo. no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere