RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Statsarkivet

Les Norges eldste dom

Sist oppdatert:
Og se om du skjønner bæret.

(iBergen.no) Dirick Carnelisenns har fått den tvilsomme ære å figurere som domfelt i Norges eldst bevarte dom. Det har nok vært mange før ham, men ingen av disse har navnet sitt skriftlig i original-dokumentet.

Overlevde det meste
Dommen fra Bergen Rådstueprotokoll 15. juli 1592 er ikke den første dom i Norges-historien, men den eneste som har klart å overleve både bybranner, kriger og bergensregnet. I den står det å lese:

«Anno 1592 thend 15 July paa Bergennsraadstuffue Neruerendis Erlig welb. Peder Taatt Pouell Helliesenn, Lauritz Hannsen Hanns Finndsønn Borgemestere, Jørgen Jacopsenn Hanns Hansen Peder Clauesenn raadhmennd, Hans Pedersen Jacop Jannsen, Jesper Skrøder, Gerdh Boinng Rørick Jacopsenn, Nicolaus de Freundh, Christoffer Olsenn, Dam Tønnisen, Erick Olsenn, Joen Andersen Laugrettesmand ibidem. Kom wdi rette Johan Laas oc becklagit at hand wdi forleden aar haffde wdborgit thill Dirick Carnelisenns baatzmennd som forne: Dirick hannem befallet haffuer, Och loffuet at were borgenn for Omtrent xxx dallers werdh i kramguodz, och nu haffuer Offuergiffuet samme baadhzmannd, och icke will betalle deris skyldht epther sit Løffte; Oc derfore ladet steffnd hannom i daig thill rette Menn hannd icke møde wille, Da fremkom Jacop Jannsen oc saugde at forne Dirick meth hanns skip affløb oc icke kunnde forligge sin Winndh, Och loffuet hannd skulle stannde thill rette Naar hand igienkommends.»

Døden for voldtekt
Det første naturlige spørsmålet som presser på etter å ha lest denne forhistoriske teksten er: Hæ?

- Dette dreier seg om Johan Laas som kommer foran domstolen og klager fordi han har 30 daler tilgode i kramgods. Varene ble solgt til Dirick Carnelisenns men han tok varene med seg og stakk av til sjøs uten å betale. Etter mye fram og tilbake, kommer Jacop Jannsen fram for dommerne og forklarer hvorfor Dirick ikke selv er til stede. Det er visst dårlig med vind på sjøen og han lover å komme tilbake når vinden tar seg opp. Dermed blir hele saken utsatt, forklarer statsarkivar Yngve Nedrebø til iBergen.no.

Ikke det mest spenstige tvistemålet med andre ord. Men senere i den 500 siders lange teksten finner man imidlertid langt mer grusomme handlinger. 16. mai 1593 tilsto dansken Souffren Lauritzøn Felle en grov voldtekt og et voldtektsforsøk mot to kvinner på Voss. Ved første rettsinstans ble han dømt til døden, men i ankesaken fikk han en såkalt betinget dødsstraff. Han kunne velge mellom døden eller landsforvisning. Ikke overraskende valgte han det siste.

Lite forandring
Men det mest påfallende i protokollen er at folk tydeligvis kranglet om det samme som vi gjør i dag. Det var mye fyllebråk, svindel, utroskap, tyveri og vold som opprørte bergenserne på 1590-tallet. En og annen heksebeskyldning dukker også opp innimellom.

- Den gangen brukte man Magnus Lagabøters landslov av 1270. Den loven var uvanlig framsynt og ikke så ulik dagens lovverk. Blant annet var den først ute med ideen om å skille den lovgivende og utøvende makt. Loven ble senere erstattet av andre lover, inspirert av Danmark og Tyskland. Vi ser også at lovene da ble hardere mot kvinner, for eksempel at de mistet myndighet, sier Nedrebø.

Tilgir mye
Særlig bemerkelsesverdig er det at tilgivelse ikke satt langt inne i middelalder-Norge.

- Nei, domstolen hadde ofte stor forståelse. I en av det eldste dommene ble en kvinne fra Os beskyldt for hekseri, men dommerne skjønte at hun nok var et psykiatrisk tilfelle og sendte henne bare hjem med en formaning om å skjerpe seg. Middelalderen var langt fra en mørketid.

De eldgamle dommene kan leses i sin helhet i disse tre lenkene.

Les flere nyheter på iBergen.no.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere