RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

VENTER NYE NYE MEDISINER: Norge har gode resultater på overlevelse på kreft, men pasienter og pårørende med en del kreftdiagnoser fortviler over treg saksbehandling når nye og banebrytende kreftmedisiner kommer på markedet. Bildet er tatt på laboratoriet hos Radiumhospitalet i Oslo. Arkivfoto.
VENTER NYE NYE MEDISINER: Norge har gode resultater på overlevelse på kreft, men pasienter og pårørende med en del kreftdiagnoser fortviler over treg saksbehandling når nye og banebrytende kreftmedisiner kommer på markedet. Bildet er tatt på laboratoriet hos Radiumhospitalet i Oslo. Arkivfoto. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Mener Høie tar feil: - Norge er en sinke med kreftmedisiner

Sist oppdatert:
Norge bruker måneder og år på å konkludere om ny kreftmedisin.

OSLO (Nettavisen): Helseminister Bent Høie (H) ble utfordret på saksbehandlingstid for nye kreftmedisiner i Norge og svarte at den kan bli mer effektiv, men at Norge ikke er en sinke i å ta i bruk nye kreftbehandlinger.

Finn Helge Quist, som kjemper for en hurtigspor for nye og banebrytende kreftmedisiner, mener det nettopp er saksbehandlingstiden som er problemet.

- Eksemplene jeg viser til gjelder beinmargskreft, som er det jeg kjenner til. Men du vil kunne finne lignende eksempler på andre diagnoser, sier Quist.

Hans kone har en alvorlig kreftdiagnose og har hatt flere tilbakefall.

Finn Helge Quist.

Bryter selvpålagte frister

I et blogginnlegg i Nettavisen onsdag lister Quist opp fem kreftmedikamenter for benmargskreft som er til vurdering. I tillegg er to avslått. Med bakgrunn i informasjon på nettstedet NyeMetoder.no dokumenterer Quist at Helsedirektoratets egne retningslinjer og selvpålagte frister brytes i flere tilfeller. Helsedirektoratets Nye Metoder har en frist på 180 dager for å vurdere nye medikamenter som er innvilget såkalt hurtigbehandling.

  • Daratumumab (som monoterapi): Hurtigbehandling påbegynt i oktober 2016, skulle vært ferdig 4. april 2017.
  • Ixazomib: Oppdrag gitt i mars 2016, hurtigbehandling påbegynt i desember. Skulle vært ferdig 23. juni.
  • Daratumumab som kombinasjonsbehandling med Revlimid: Innvilget hurtigbehandling 27. februar 2017. Ennå ikke påbegynt.
  • Carfilzomib: Saksbehandling startet 20. desember 2016. Skulle vært ferdig 20. juni 2017.
  • Daratumumab som kombinasjonsbehandling med Velcade: Innvilget hurtigbehandling 27. februar. Ikke startet.


For kreftmedisinene som ble avslått - Carfilzomib som kombinasjonsbehandling med Revlimid og Elotuzumab (immunterapi) - ble det i det første tilfellet gitt oppdrag 23. mars 2015 og først konkludert 8. juli 2016, ifølge Quists oversikt. I det andre tilfellet blei hurtigbehandling startet 13. juni 2016 og saksbehandlingen avsluttet innen fristen 14. desember 2016.

- Misvisende å kalle det hurtigbehandling

- Ordet «hurtigbehandling» er i seg selv sterkt misvisende, siden saksbehandlingen er alt annet enn hurtig, skriver Quist i blogginnlegget.

Quist viser til hva Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo myelomatosenter ved Rikshospitalet, uttalte til VG tidligere denne måneden: «Pasienter som burde fått medisinene dør i ventetiden».

Det er Beslutningsforum for nye metoder som fatter beslutningene om hvilke nye medisiner som kan tas i bruk på nasjonalt nivå. Dette gjør de basert på metodevurderinger gjort av Statens Legemiddelverk eller Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Helseminister Bent Høie.

Høie åpner for forbedringer

Helseminister Bent Høie skrev i et innlegg tirsdag at Norge er og skal være et land som tilbyr moderne kreftbehandling. Han åpner for å gjøre endringer på dagens ordning Nye Metoder, blant annet gjennom å differensiere ytterligere mellom ulike metodevurderinger.

Les også: Høie svarer på kritikken: Vil ha raskere saksbehandling for banebrytende kreftmedisin

Advarer mot todelt helsevesen

Quist mener det haster med å gjøre endringer og sier dagens sommel skaper et todelt helsevesen.

- Siden det i flere tilfeller går flere år fra et livreddende kreftmedikament blir godkjent og innvilget markedsføringstillatelse i Europa, til det samme medikament blir godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Norge, har våre stortingsrepresentanter skapt noe ingen i Norge ønsker. Og det er et todelt helsevesen, skriver han.

Quist peker på at private sykehus og klinikker i Norge kan ta inn de samme medikamentene straks de er godkjent i EU - og at de gjør det.

Dermed kan de med penger og kunnskap slippe å vente på nye kreftmedikamenter.

- Ingen partier har tatt dette problemet på alvor, mener Finn Helge Quist.

Demonstrasjon foran Stortinget

Han har tatt initiativ til en større demonstrasjon mot lang behandlingstid for kreftmedikanter. Den skal finne sted foran Stortinget 28. august. Kreftforeningen, Blodkreftforeningen og Brystkreftforeningen har allerede meldt sin støtte til markeringen.

- Responsen etter at inviterte til denne demonstrasjonen har vært overveldende. Vi kommer til å bli mange foran Stortinget. Kreftsaken engasjerer. Vi kan ikke ha det sånn ii Norge at lommeboka avgjør hvem som skal få leve eller dø, sier Quist til Nettavisen.

Har du sett denne videoen?

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere