RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS

Nå forsvant all din rettssikkerhet

Sist oppdatert:
KOMMENTAR: Hemmeligstemplede dommer i prinsippsaker er nå realiteten for norske nettbrukere.

Mai 2009 bør markeres i de fleste historiske bøker som måneden da rettssikkerheten i Norge forsvant for alle internettbrukere.

Vel, vi vet egentlig ikke at det har skjedd, for det norske rettsvesenet har dømt i en av de viktigste prinsipielle sakene angående internett i Norge, og bestemt at kjennelsen skal holdes hemmelig.

36 minutters fildeling
Saken er egentlig ganske enkel: En internettlinje til en av kundene til internettleverandøren Lyse har muligens bedrevet fildeling av en piratutgave av den norske storfilmen «Max Manus» i 23 minutter og 58 sekunder 28. mars og 12 minutter og 3 sekunder dagen etter.

Det er i alle fall påstanden til et norsk advokatfirma som har fått konsesjon til å overvåke norsk fildeling, og som selv har økonomisk interesse av å saksøke fildelere.

Det dreier seg om en kopi av filmen som etter all sannsynlighet er tatt opp av en kinomaskinist i en tom kinosal – eventuelt av en person med tilgang til en lignende funksjon.

Både dumt og ulovlig
Dette er utvilsomt utrolig dumt, og ikke minst ulovlig, og filmbransjen har grunn til å være irritert, og de gikk til politiet for å anmelde forholdet. Problemet var at norsk politi har nok å gjøre med andre alvorlige saker, og henla anmeldelsen.

Filmbransjen, representert av Advokatfirmaet Simonsen, kunne derimot ikke leve med denne henleggelsen, og gikk derfor til retten for å få nettleverandøren Lyse til å avsløre identiteten bak IP-adressen som var den første som delte filen ut på et fildelingsnettverk.

Her møtte de på et problem, for i norsk rettspraksis er det utelukkende politiet som har tilgang til å få utlevert denne typen informasjon etter en rettskjennelse. Ingen private aktører har hatt muligheten til å finne ut hvem som benytter seg av en IP-adresse.

Hemmelig avgjørelse fra tilsynet
Men til alles overraskelse kom Post- og teletilsynet inn i saken, og fattet et historisk vedtak med tilbakevirkende effekt som sa at Lyse skulle se bort i fra tidligere praksis og gi fra seg informasjonen slik at filmbransjen kunne sette i gang sivilt søksmål.

Denne prinsipielt svært viktige avgjørelsen ble hemmeligstemplet, men tilsynets direktør Willy Jensen sto stolt fram i Dagens Næringsliv og ga klart uttrykk for at nå skulle det være slutt på de lovløse tilstandene på internett.

En sladdet versjon av vedtaket kan du lese her.

Høyst usikker informasjon
At erfaring fra utlandet viser at overvåkingen av fildelingsnettverk av underholdningsbransjens advokater er full av hull, der uskyldige personer til stadighet blir saksøkt, så ikke ut til å bekymre tilsynet.

IKT-Norge som representerer nettleverandørene likte på ingen måte dette, og Datatilsynet ble mildt sagt tatt på senga. Tilsynet hadde under tvil gitt advokatfirmaet Simonsen lov til å bedrive overvåking og systematisering av informasjonen fra fildelingsnettverkene for å kunne dele dette med politiet.

Men plutselig ga Teletilsynet dem retten til å bruke dette sivilt, uten at politiet skulle være innblandet. Det fikk Datatilsynet til å vurdere om hele konsesjonen advokatfirmaet fikk måtte revurderes fordi informasjonen ble brukt utenfor intensjonen.

Nok et hemmeligstemplet vedtak
Men selv med den i utgangspunktet hemmelige avgjørelsen til Post- og teletilsynet, bestemte Lyse seg for at de ikke ville utlevere denne informasjonen til en privat aktør, og de tok det hele til retten.

Tirsdag falt altså dommen, men også denne er hemmeligstemplet.

Skal sikre seg bevis
Filmbransjens advokat Espen Tøndel forteller til Dagbladet at det «på generelt grunnlag» slik at denne typen kjennelser kan holdes hemmelig «for at de dette angår ikke skal unndra seg bevissikringen som rettighetshaverne ønsker å foreta».

Argumentasjonen er mildt sagt oppsiktsvekkende, da det for lengst er kjent at saken handler om delingen av Max Manus hos en av Lyses kunder i et gitt tidsrom. Hvis det sitter en kinomaskinist et eller annet sted på Lyses nett for tiden som visste at han hadde gjort dette, så ville det vært oppsiktsvekkende om han ikke for lengst hadde ødelagt det han hadde av harddisker.

En oppsiktsvekkende sak
I stedet sitter en i en situasjon der en privat aktør i praksis har fått politifullmakter i all hemmelighet.

La oss oppsummere denne saken litt enkelt:

  1. Advokatfirmaet Simonsen får under tvil tillatelse av Datatilsyent til å overvåke fildeling med den hensikt å anmelde ting til politiet.
  2. I et hemmeligstemplet brev vedtar Post- og teletilsynet en helt ny rettspraksis gjennom at Lyse fritas fra taushetsplikten slik at filmbransjen kan gå til økonomisk søksmål, ledet av samme advokatselskap som er satt til å samle inn informasjon som i utlandet har vist seg å være langt fra feilfri.
  3. Datatilsynet mener denne avgjørelsen bryter med intensjonen til konsesjonen advokatselskapet i utgangspunktet fikk.
  4. En norsk rettsinstans bestemmer seg for å hemmeligholde dommen som avgjør hvor vidt Lyse skal pålegges på frigi taushetsbelagt informasjon til en privat aktør, som vil være den mest prinsipielt viktige dommen i forbindelse med internett i Norge siden Napster.no-dommen i høyesterett.

Handler ikke om ulovlig fildeling
Denne saken handler på ingen måte om det er greit at noen gjør opptak av en kinofilm og sprer den på fildelingsnettverk rett etter kinopremieren. De fleste vil være enig i at det ikke er greit – og i tillegg er denne typen opptak som regel så dårlige at du skal være meget spesielt interessert for å i det hele tatt ta deg bryet med å se på det.

Men denne saken handler om at private aktører ilegges delvis politimyndighet gjennom en rekke hemmeligstemplede vedtak, hvilket er en stor utfordring både for personvernet og rettssikkerheten. Kan vi stole på at en privat aktør som har en enorm økonomisk interesse i å saksøke folk, vil være den beste til å bedrive grensesprengende overvåking og bevisinnsamling?

I USA har underholdningsbransjen saksøkt både barn, personer uten datamaskin og til og med døde personer for fildeling basert på den typen overvåking som advokatfirmaet Simonsen nå bedriver, og nå får tillatelse til å saksøke uten politiets kvalitetssikring.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere