RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nekter for krigsforbrytelser

Sist oppdatert:
Historisk krigsforbryter-rettssak kan avvises.

OSLO TINGRETT/OSLO (Nettavisen): Kroaten Mirsad Repak (42) stiller onsdag i Oslo tingrett tiltalt for krigsforbrytelser. 42-åringen har vært bosatt i Norge siden 1990-tallet, og er norsk statsborger. Han blir den første personen i Norge som blir prøvet under den nye krigsforbryterloven. Nettavisen er til stede under rettssaken onsdag.

Nekter straffskyld
På spørsmål fra dommeren nektet Repak straffskyld. Han sto oppreist mens den 20 minutter lange tiltalen ble lest opp. Den tiltalte var stille og uttrykksløs hele tiden da de alvorlige anklagene om blant annet voldtekt og frihetsberøvelse ble lest opp.

Mannens forsvarer Heidi Backe Wiig la deretter til at tiltalte erkjenner skyld i forhold til pågripelsene.

Retten brukte resten av dagen til å diskutere hvorvidt de nye lovbestemmelsene av 7. mars i år skal kunne benyttes.

Dersom dommeren ikke godkjenner loven tiltalen er bygd på, kan hele saken avvises.

- Kan avvises
Og dommer Finn Haugen skisserte da også flere muligheter for utfallet av saken.

- Det som kan skje er at hele saken fremmes, eller at saken avvises. Det kan også skje at tiltalte frifinnes for alle poster i tiltalen. Eller vi kan lande på et mellom-alternativ, sa dommeren.

Statsadvokat Pål K. Lønseth på sin side viste til blant annet Klinge-kjennelsen fra krigsoppgjøret i 1945 og Folkeretten, da han begrunnet hvorfor det ikke er rettsstridig å bruke tilbakevirkende kraft.

- Ut fra den gamle og den nye loven, er verken straffbarheten eller straffen annerledes tilbakevirkende, sa statsadvokaten.

(Artikkelen fortsetter under videoruten)

260279

- Grunnlovsstridig
Etter pausen fikk forsvarer Heidi Backe Wiig muligheten til å tilbakevise aktors påstander om at den nye lovbestemmelsen kan benyttes. Hun mener det er grunnlovsstridig å bruke den nye loven i saken mot hennes klient.

- Da lovforslaget ble sendt ut på høring her i Norge og senere vedtatt, var det aldri noe forslag om at den nye loven skulle få tilbakevirkende straff, noe som også i prinsippet strider mot grunnlovens paragraf 97.

Aktor sa tidligere på dagen at tiltalte ikke ville behandles strengere eller straffes hardere ved bruk av det nye lovverket, og at det derfor ikke er grunnlag for at straffelovens paragraf 97 skal ha betydning.

Forsvarer Backe Wiig på sin side, mener loven ikke kan tolkes slik.

- Når det er tvil om hvilken lov som er den mildeste, så skal den gamle loven anvendes, sa hun.

Anklager politikere for hastverk
- Klinge-saken var en helt spesiell tid for Norge. Nå snakker vi om en permanent lov, en lov som skal være fremover. Skal ikke en utlending som har bodd her i ti - femten år, som har barn her, skal ikke han beskyttes av de samme rettsprinsipper som en etnisk nordmann? spurte Backe Wiig.

Hun mente det vil stigmatisere og straffe hennes klient, selv om han skulle frifinnes, dersom den nye loven om krigsforbrytelser anvendes.

Backe Wiig anklaget politikerne for å ha hatt hastverk med å få på plass en lov som vil bedredet internasjonale synet på Norge som en viktig rettsstat, samtidig som det strider mot grunnlovens viktigste prinsipper.

- Dersom jeg skal legge ned en påstand, så må det være at min klient frifinnes i sin helhet etter straffeloven av 2005.

Medforsvarer Brynjulf Risnes mente også at foreldelsen ikek var avbrutt, i og med at siktelsens utforming ikke konkret viste til de 18 tilfellene som er utarbeidet i siktelsen. Han sa også at hans klient burde frifinnes.

Tilbakevirkende kraft
Straffelovens paragrafer 102 og 103 trådte i kraft 7. mars i år, og gjelder henholdsvis forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser mot en person. Dette gjør det mulig å straffefølge internasjonale krigsforbrytersaker i Norge.

- Det som er spesielt med denne saken er at Stortinget har bestemt at den nye krigsforbryterloven skal ha tilbakevirkende kraft. Det vil medføre at man vil bli straffet av en lov som ble iverksatt etter at handlingen ble begått. Og dette strider mot våre faste rettsprinsipper, sier advokat Wiig, til Nettavisen.

18 fornærmede
Repak står tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, frihetsberøvelse i strid med Folkeretten, overgrep mot sivile, og tortur og voldtekt under krigen i Bosnia-Hercegovina.

Den første dagen i rettssaken vil gå med til å gjøre rede for den nye loven.

Det er 18 fornærmede som ifølge tiltalen ble utsatt for overgrep da de med tvang ble internert i 1992. Det skjedde i forbindelse med krigen mellom kroater og serbere i Bosnia-Hercegovina.

- Kvinner ble voldtatt
De fornærmede, som er etniske serbere, skal ikke ha fått tilstrekkelig med mat, måtte sove på betonggulv og ble utsatt for vold. I tillegg ble noen kvinner voldtatt. Mirsad Repak var en av lederne som deltok i denne interneringen, ifølge tiltalen.

- Noen av de fornærmede er døde, mens andre skal stille i rettssaken, sier politiadvokat Jan Eirik Thomassen i Kripos til Nettavisen.

repak skal etter planen forklare seg onsdag neste uke.

I tillegg skal flere titalls vitner fra hele verden avgi forklaring enten i Oslo tingrett eller via videooverføring fra utlandet. Det er satt av åtte uker til rettssaken.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere