RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

MER SPRÅK: Administrerende direktør i NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn, mener kontantstøtten må bort for å få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet. Hun mener språk er nøkkelen.
MER SPRÅK: Administrerende direktør i NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn, mener kontantstøtten må bort for å få flere innvandrerkvinner ut i arbeidslivet. Hun mener språk er nøkkelen. Foto: NHO Service

NHO-topp vil fjerne kontantstøtten

- Utenforskap truer oss som samfunn, advarer NHO Services direktør.
Sist oppdatert:

NHO Service mener kontantstøtten må fjernes om integreringen skal bli bedre. De støtter dermed konklusjonen til Brochmann-utvalget.

«Det understrekes også at kontantstøtten særlig bidrar til å holde innvandrerkvinner utenfor arbeidsstyrken, og derfor bør fases ut», konkluderte Brochmann-utvalget i sin rapport som ble overlevert til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) onsdag.

- Det å fjerne støtteordninger som i praksis virker som et hinder for kvinner, det er jeg overbevist om er en del av løsningen, sier administrerende direktør i NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn, til Nettavisen.

Kontantstøtten utbetales for barn mellom ett og to år, og betingelsen for å få ytelsen er at barnet ikke går i en barnehage med statlig tilskudd.

Les også: - Økte skatter eller kutt i velferdstilbud fremover

- For mange føler seg utenfor

I 2015 ble det utbetalt kontantstøtte for 45 prosent av ettåringene med innvandrerbakgrunn, og for 16 prosent av de etnisk norske barna.

De mange kvinnene som ikke deltar i arbeidslivet og lett blir isolert hjemme, bekymrer NHO Service.

- Utenforskap er en av verdens største utfordringer nå. Dette er noe som truer oss som samfunn. At en økende gruppe mennesker føler at det ikke er behov for dem, er jo veldig dramatisk både for den enkelte og for samfunnet, advarer Kaltenborn.

Hun mener det derfor er enkelt å støtte Brochmann-utvalgets konklusjon om kontantstøtten.

- Hvis vi i hvert fall kan bygge ned de insentivene som bidrar til å holde innvandrerkvinner utenfor arbeidsstyrken, så er jo det en lavthengende frukt, sier NHO-direktøren, og påpeker:

- Dette er blitt en mye viktigere utfordring for oss å ta tak i enn noensinne før, fordi vi ser at utenforskapet til samfunnet og arbeidslivet truer med å skape mye mer dyptpløyende skiller i vestlige samfunn og i Norge enn vi tidligere trodde, sier Kaltenborn.

Les også: Listhaug er åpen for å vrake kontantstøtten

- Alt å gjøre med språk

Hun sier samtidig at den gode nyheten er at det finnes verktøy for å få flere med i arbeidslivet.

- Bruken av kontantstøtten har alt å gjøre med språk, og språk er viktig for integreringen. Barn som går i en norsk barnehage vil stille mye sterkere enn barn som har vært hjemme i en ikke-norsk kontekst, fordi de vil lære seg mye bedre norsk og det vil få betydning for deres skolegang, utdanning og jobbmuligheter senere, sier Kaltenborn.

For å lykkes bedre med integreringen av innvandrerkvinner, er det store svaret arbeid, mener hun.

- Også for de som venter på svar om sin oppholdstillatelse, er jobb og språk en viktig del av svaret. Det må bli mindre venting, mer språk og raskere jobb, sier hun.

Kaltenborn mener norsk næringsliv har en nøkkelrolle for å løse utenforskapet, og at det i næringslivet er servicebransjen som er nøkkelen.

- Det vi i NHO Service og våre bransjer har som innfallsvinkel her, er at det heldigvis er slik at servicebransjen vokser og kommer til å ha behov for kandidater i fremtiden også - ikke bare de som har høyere utdanning, men også de som har en yrkesrettet utdanning, sier hun.

Les også: Hareide mener Listhaug er et større problem enn kontantstøtten

- Språkopplæring på jobb

Kaltenborn mener det også må fokuseres mer på språkopplæring på arbeidsplassen.

- Da kommer alle gode ting sammen. Du er i en arbeidssituasjon, du har mulighet til å være selvhjulpen og har samtidig et insentiv til å lære deg språk, sier hun, og påpeker samtidig:

- Det ville vært lettere for arbeidsgivere å ansette folk som ikke har norsk utdanning og bakgrunn om de hadde flere verktøy, som finansiert språkopplæring på jobb. Det har tidligere vist seg vanskelig å få til finansiering av slike tiltak, men jeg mener at dette ville være en god og målrettet investering, sier Kaltenborn.

- Men har NHO gjort nok når så mange innvandrerkvinner står uten jobb?

- Jeg føler det viktigste som arbeidsgivere kan gjøre, er å være en inkluderende arbeidsgiver. Der føler jeg at NHO har vært veldig aktive med å utvikle IA-avtale, og vi jobber veldig nært sammen med arbeidstakersiden for å legge til rette. Våre bedrifter er blant de som har mest erfaring med å være en flerkulturell arbeidsplass, sier Kaltenborn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UTVALG ANBEFALER STANS: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (til høyre) mottok onsdag rapporten om konsekvenser av høy innvandring for norske velferdsordninger. Professor Grete Brochmann har ledet arbeidet med utredningen.

- I langt større grad

Full sats for kontantstøtten er 6000 kroner per barn per måned.

«Ifølge en analyse fra NAV ser satsøkningen for kontantstøtten for ettåringer ut til å ha direkte effekt på sysselsettingen til mødre med ettåringer, i den forstand at sysselsettingen ble redusert med 5-6 prosentenheter. Utslaget var større for mødre med innvandrerbakgrunn, noe som i stor grad ser ut til å være en konsekvens av at kvinner med innvandrerbakgrunn oftere jobber i lavlønnsyrker», skriver Brochmann-utvalget i sin rapport.

«Selv om kontantstøtten er redusert fra to til ett år, tyder disse tallene altså på at den fortsatt bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidsstyrken, og at dette gjelder innvandrerkvinner i langt større grad enn kvinner i majoritetsbefolkningen, skriver de videre.

Også innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) åpner nå for å skrote kontantstøtten, selv om hun tidlgere har forsvart ytelsen.

Les også: Listhaug og Ulstein møtes til ytringsduell

Deltar på konferanse

Kaltenborn skal den 15. februar delta på Nettavisens konferanse «Islam. Innvandring. Ytringsklima».

Der skal hun debattere hvilke innvandringstiltak som fungerer og hva som kan gjøres bedre. Hun møter journalist og forfatter Jon Hustad, Sylo Taraku, som er ett av medlemmene i Brochmann-utvalget og rådgiver i Tankesmien Agenda - og Nettavisen-blogger Shahram Shaygani.

Kjetil Rolness er konferansier. I tillegg kommer blant annet statsråd Sylvi Listhaug, sosialøkonom og faktasjekker Tino Sanandaji og Maryam Namazie, talsperson for Ex-muslims of Britain. Blant konferansens tema er «kan vi kalle hverandre hva som helst», hvilke integreringstiltak som hjelper og religionens plass i Europa.

Les også: Britisk eks-muslim til Nettavisen-konferanse



Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere