RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Norge må redusere utslipp

Gøteborgprotokollen trådte i kraft på vår egen nasjonaldag i går. Innen 2010 må Norge redusere utslipp av miljøskadelige gasser betraktelig.

Gøteborgprotokollen er en avtale som nå 17 forskjellige land i Europa har forpliktet seg til å følge opp. Protokollen skal bidra til å redusere forurensende utslipp til luft og betegnes som den mest avanserte av alle internasjonale miljøavtaler hittil.

Nitrogenoksider ned 30 prosent
Ifølge Gøteborgprotokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 156 000 tonn nitrogenoksider (NOx). Det betyr en utslippsreduksjon på 29 prosent målt i forhold til utslippsnivået i 1990. Regjeringen lagt opp til at NOx-utslippene fra blant annet skip og fiskefartøy skal reduseres gjennom strengere utslippskrav.

Avdelingsdirektør Anne Beate Tangen i Miljøverndepartementet sier til TV 2 Nettavisen at det er særlig på utslippene av nitrogenoksider at Norge har utfordringen.

- Vi ser hva vi kan gjøre i alle utslippssektorer, og vi er i gang med arbeidet. Vi har varslet nye virkemidler. Det gjenstår et arbeid med hensyn til å foreta den konkrete utformingen av virkemidlene, sier hun.

Norge trenger ikke å redusere ammoniakkutslippene sine som følge av protokollen. Innen 2010 skal utslippene av ammoniakk ligge på 23 000 tonn. Det er omtrent på det samme nivået vi ligger i dag.

- Vi ligger godt an her når det gjelder ammoniakkutslipp, men må ha et blikk på for eksempel svovel, sier Tangen.

Koster minst 350 millioner
Det koster å redusere utslippene av miljøfarlige gasser. Den totale kostnaden er anslått til 500-600 milliarder kroner per år. Det vil si omtrent 800 kroner per innbygger i Europa. Tidligere beregninger viser at bare i Norge kommer utslippsreduksjonene til å koste mellom 350-550 millioner kroner per år.

Men nytteverdien av reduksjonene er satt til å være nesten dobbelt så stor. Når forpliktelsene i Gøteborgprotokollen er oppfylt i 2010, vil andelen forsurede arealer i Europa reduseres med ca. 84 prosent og i Norge med om lag 70 prosent.

Færre helseskader, mindre skader på materialer og bygninger, færre skader på fisk og naturlig vegetasjon og reduserte avlingstap er noen av virkningene som til syvende og sist også vil gi en økonomisk gevinst.

– Hele konseptet vil bidra til mindre forsuring. Det koster, men det er en stor gevinst i andre enden, sier Anne Beate Tangen.

Forskjellige krav
Gøteborgprotokollen inneholder forskjellige krav for hvert land den omfatter. Hvert land har forskjellige forpliktelser på de ulike stoffene.

– Protokollen tar hensyn til flere miljøproblemer og kostnader til ulike land. Utfra modellberegninger ble det utarbeidet et oppleg for hva hvert enkelt land burde gjøre, og på bakgrunn av det ble det holdt forhandlinger, sier Anne Beate Tangen til TV 2 Nettavisen.

Gøteborgprotokollen ble vedtatt 30. november 1999 og er forankret i Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning.

Vil du vite mer om Gøteborgprotokollen? Les mer på Statens forurensningstilsyn sine hjemmesider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere