RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Knut Johansen (Lofotposten)

På denne skolen har de ikke hatt lekser på tolv år

Sist oppdatert:
- Lekser produserer skoletapere, mener denne rektoren.

OSLO (Nettavisen): - Lekser er en konvensjon i skolen, noe det ikke stilles spørsmål ved. Slik var det også med spanskrøret og fysisk avstraffelse i sin tid.

Det sier rektor Gunnar Aarstein ved Digermulen skole i Lofoten. Han mener hjemmelekser er gammeldags og noe som snarere hemmer enn fremmer gode resultater. Fra skoleåret 2001/2002 var det over og ut med lekser ved denne barne- og ungdomsskolen i Vågan kommune. Den gangen stilte man spørsmål ved lekser som metode og fant ikke noe godt svar på hvorfor man skulle beholde dem.

Hva mener du? Delta i debatten om leksefri på Nettavisens Facebook-side eller på kommentarfeltet!

Ni timers skoledag
- Ungene har fått lengre og lengre skoledag. Det har skjedd en endring i samfunnsstrukturen som ikke speiles av konvensjonene i skolen. Her kommer de yngste til SFO i halv sju-tida på morgenen og blir hentet halv fire på ettermiddagen. Skal vi da sette dem til å gjøre hjemmelekser? sier rektoren til Nettavisen.

- Kom med dårlig samvittighet
- Før startet vi skoledagen med det utgangspunktet at alle hadde gjort leksene sine. Samtidig visste vi at det ikke var tilfellet. Det var alltid noen som ikke hadde gjort lekser i det hele tatt, og de kom på skolen med dårlig samvittighet. De brukte tida på tull og tøys, kastet blyanten i gulvet, gikk på do i timen. Resultatet ble dårlig utnyttelse av tiden.

Karakterer over snittet
Resultatet etter at vi innførte leksefri er gode. Når ungene her går ut av skolen har de bedre karakterer enn landsgjennomsnittet, enn fylkesgjennomsnittet og enn snittet i Vågan kommune, sier rektoren.

- Var det mye diskusjon og kritiske røster da dere innførte leksefri?

- Enkelte foreldre var skeptiske og spurte hvordan de nå skulle følge opp barna og få greie på hva de holdt på med på skolen. Andre syntes det var godt at ungene slapp hjemmelekser. De hadde brukt tida på å krangle med barna om leksene hver dag.

- Og hva med i dag, når denne praksisen er godt innarbeidet?

- Ingen har gitt uttrykk for at de ikke er fornøyd med dette.

- Hva er det viktigste dere har oppnådd?

- Det er de gode og konstruktive relasjonene mellom elever og lærere. Ingen behøver å komme på skolen med dårlig samvittighet. Praksisen med lekser produserte skoletapere.

Ukeplaner og ukeevaluering
Aarstein forteller at skolen legger vekt på å gi hjemmet god informasjon om skolearbeidet. Elevene får med seg en ukeplan, og det er også evaluering mot slutten av hver uke. Her får barna et ark med spørsmål de skal svare på, om hva de har lært, om det har skjedd noe hyggelig eller trist på skolen, om orden og arbeidsinnsats. Elevene skriver sine kommentarer på arket som de så får med seg hjem. Det er også elevsamtaler mellom kontaktlærer og elev.

Skolen utarbeider videre en årsplan som forteller foreldrene om pensum på det aktuelle skoletrinnet og hva barna skal gjennomgå i løpet av året. Det holdes konferansetimer to ganger i året. Da skriver kontaktlæreren om hver enkelt elev.

Vil ha engasjerte foreldre
Rektor ved Digermulen skole nekter ikke foreldre å engasjere seg i barnas skolearbeid, tvert imot. Et godt samarbeid med foreldrene er helt avgjørende for at skolen skal lykkes, påpeker han. Elevene får beskjed om at de bør være nysgjerrige og undersøke ting også hjemme, og de får beskjed om at hvis de for eksempel vil bli gode i matematikk, så krever det mye øving.

De mener norske skoler må sløyfe leksene

AUF og Rød Ungdom vil at norsk skole skal bli leksefri, men forslaget har foreløpig ikke vunnet gehør i noen av de store partiene.

Bare et fåtall norske skoler har droppet leksene.

- Vi mener at lekser ikke har den læringseffekten man ønsker. Det beste for skolen er å satse på mange lærere og tilpasset undervisning og lage en best mulig skole i den tida elevene er på skolen, sier leder i Rød Ungdom, Seher Aydar, som tirsdag er gjesteredaktør i Nettavisen.

RU-lederen mener lekser også kan være ødeleggende for læringen.

- Ungdom som har foreldre med lav utdanning får ofte ikke den hjelpen de trenger hjemme, og taper dermed på å måtte gjøre skolearbeid utenfor skolen. Dette gjør at karakterer går i arv. Hvis foreldrene dine har høy utdanning er det tre ganger så stor sjanse for at du selv kommer til å gjøre det bra på skolen. Rødt vil at god undervisning, ikke hvilke foreldre du har skal avgjøre hvor godt du lærer på skolen, sier hun.

Rød Ungdom fikk nylig drahjelp fra Arbeiderpartiets ungdomsparti i denne saken. På sitt landsmøte vedtok AUF en resolusjon mot lekser i skolen.

- Lekser bidrar til å opprettholde sosial ulikhet fordi det er ulikt hvor mye hjelp og støtte barn og unge får med leksene, sier leder for Akershus AUF, Ina Libak, ifølge Østlandets Blad.

Se hva Seher Aydar fra Rød Ungdom svarte på nettreff her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere