RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(AFP/Scanpix)

Sjokkrapport om kriseplan

Sist oppdatert:
Myndighetene mangler en kriseplan for katastrofer tilsvarende terrorangrepet mot Madrid, viser en knusende rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Rapporten blir lagt fram dagen etter at statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) tok selvkritikk i Stortinget for myndighetenes håndtering av flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har spurt en rekke etater og instanser fra helsevesenet til politiet og NSB om hvilke konsekvenser et terrorangrep på størrelse med angrepet i Madrid vil få i Oslo.

- Ikke mentalt forberedt
Konklusjonen er at «Oslo trolig ville fått problemer med å takle noen av de konsekvensene som følger med av et terrorangrep av så vidt omfang».

En av årsakene er at myndighetene rett og slett ikke tror at et så stort terrorangrep kan skje i Oslo. Få av institusjonene sier at en slik terroraksjon vil føre til knapphet på kompetanse og ressurser i virksomheten. DSBs analyse viser derimot at flere institusjoner ville fått store ressursproblemer.

«Det er svært viktig å unngå å tegne et glansbilde av myndighetenes evne til å håndtere situasjonen, men erkjenne mangler som eventuelt kan finnes i systemene» står det i rapporten.

- Direktoratet finner grunn til å stille spørsmål om den mentale forberedelsen for en terrorhendelse er til stede i Norge, heter det i rapporten «Terrorbombene i Madrid overført til et Oslo-scenario».

Madrid-angrepet

* Ved 07.30-tiden den 11. mars 2000 ble Madrid rammet av terrorangrep på fire ulike steder.

* 191 mennesker mistet livet og mer enn 1500 ble skadd da ti bomber eksploderte på tre tog midt i byen.

- Naivt
DSB skriver at Spania har hatt erfaringer med ETAs bombeattentater i over 20 år mens i Norge befinner vi oss langt unna konfliktområder og bor i en relativt sett trygg del av verden. Men dette er naivt, mener direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

- Men flere forskere hevder at trusselbildet mot Norge er blitt mer alvorlig, skriver direktoratet og viser til Norges deltakelse i offensive militære operasjoner i utlandet.

Direktoratet skriver også at det er bemerkelsesverdig få av de spurte i undersøkelsen tror at myndighetene vil trenge hjelp fra utlandet. Dette er også naivt, mener direktoratet.

- Et terrorangrep med nær 200 døde og mer enn 1500 skadde vil høyst sannsyndlig føre til et sterkt press på våre ressurser både i Oslo og utenfor hovedstaden. Dette vil trolig ført til behov for å få hjelp på enkelte områder fra våre naboland og kanskje også flere land, heter det i rapporten

Trenger bedre ledelse
Direktoratet peker på at samarbeidet mellom de de forskjellige institusjonene, som for eksempel politi, brannvesen, helsesektoren og forsvaret, i dag fungerer bra. Likevel peker DSB på at det ikke eksisterer dokumenter som definerer ansvarsområdene til de enkelte institusjonene ved en større krise.

«Det er viktig at alle etater og virksomheter har definerte roller (...) dette bør være nedfelt i et dokument som man kan bruke dersom en krise skulle oppstå.» skriver DSB. Direktoratet mener også at det er behov for slike kriseøvelser spesielt på ledelsesnivå slik at man kan forbedre samarbeidet og avdekke reelle mangler.

Direktoratet peker også på at nødetatene mener at det er nødvendig med felles digitalt radiosamband for brannvesen, politi og helsevesenet. Arbeidet er startet, men sambandet vil ikke være klart før i 2009.

- Fungerer godt
Avdelingsdirektør Knut Anders Moi i Justisdepartementet understreker at han ikke har fått satt seg inn i rapporten fra DSB, og kan derfor ikke svare direkte på kritikken.

Men Norges redningstjeneste fungerer godt, mener han.

- Flere omfattende hendelser har vist at vi har en godt fungerende redningstjeneste med innarbeidede rutiner, fastslår Moi overfor TV 2 Nettavisen.

Det overordnede koordineringsansvaret for krisehåndteringen vil avhenge av omfanget av hendelsen, ifølge avdelingsdirektøren.

- Omfattende scenarier vil innebære en betydelig styrking av beredskapen. Stortingets vedtak før jul om utbygging av et digitalt samband vil imidlertid være et betydelig løft for den nasjonale kriseberedskapen, påpeker Moi.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere