RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
HAR FORSKET PÅ TIGGERNE: Er tiggerne i Oslos gater egentlig fattige? Havner pengene i lommene på bakmenn? Er tigging et skalkeskjul for kriminalitet? En ny rapport har sett nærmere på fattige tilreisende fra Romania.
HAR FORSKET PÅ TIGGERNE: Er tiggerne i Oslos gater egentlig fattige? Havner pengene i lommene på bakmenn? Er tigging et skalkeskjul for kriminalitet? En ny rapport har sett nærmere på fattige tilreisende fra Romania. Foto: Marte Christensen (NTB scanpix)

Sju påstander om tiggerne i Oslo og hva forskerne har funnet

Sist oppdatert:
Er tiggerne fra Romania virkelig fattige? Havner pengene i lomma på bakmenn? Dette er hva forskerne har funnet ut.

OSLO (Nettavisen): En ny forskningsrapport fra Fafo, som blant annet bygger på intervjuer med 1269 tilreisende i Oslo, Stockholm og København, har sett nærmere på noen av oppfatningene av rumenske tiggere.

Les også: Sår tvil om metoden bak tiggerrapport

I tillegg til å intervjue tilreisende fattige, har forskerne snakket med en rekke personer som jobber tett på disse gruppene i alle tre byene, og de har vært i Romania og intervjuet folk som bor i områder der mange migrerer til Skandinavia.

Last ned og les hele rapporten her

Er tiggerne på Oslos gater egentlig fattige? Havner pengene de samler inn i lommene på bakmenn? Er tigging et skalkeskjul for kriminalitet?

Det er noen av spørsmålene forskerne har forsøkt å finne svar på. Nettavisen har her plukket ut sju påstander som forskningsrapporten har undersøkt og presenterer et sammendrag av det forskernes konklusjoner.

Påstand nummer 1: Rumenske tiggere er ikke fattige i virkeligheten, men bruker pengene de opparbeider i Skandinavia på palasser i Romania.

Dette sier forskerne: Det bildet som tegner seg i studien viser en gruppe som er ekstremt fattige om vi ser på sosioøkonomiske ressurser. De er marginalisert i forhold til arbeidsmarkedene hjemme og resten av Europa. De lever i fattigdom og har ekstremt dårlige boforhold i Romania. Når de er i Skandinavia lever de i hovedsak utendørs. Det er ikke nødvendigvis de fattigste som reiser, men hovedtyngden av gatearbeidere i Skandinavia er definitivt ikke blant de rikeste i Romania. Pengene de tjener her brukes i hovedsak på det daglige opphold. Det finnes «rumenske palasser», blant annet i byen Targu Jiu i regionen Gorj, der det er bygget enorme boliger. Ifølge lokale informanter, er disse bygget med penger tjent på salg av skrapmetall fra perioden etter Ceausescu-regimets fall. Vi intervjuet flere mennesker i dette området og fant ingen indikasjoner på at romfolket som bor i disse palassene reiser til Skandinavia. Men at slike palasser finnes, bidrar trolig til å opprettholde myten om rike tiggere.

«At slike palasser finnes, bidrar trolig til å opprettholde myten om rike tiggere»

Påstand nummer 2: Pengene kommer ikke fram til de som virkelig trenger det, men går til bakmenn.

Dette sier forskerne: Det er ikke tvil om at migrasjonen av fattige fra landsbygda i Romania til Skandinavias hovedsteder synes å være organisert i en sosiologisk forstand av ordet. En majoritet av migrantene, særlig de som drar til Oslo og Stockholm, reiser sammen med familiemedlemmer, og sosiale nettverk spiller en viktig rolle finansielt; man tar vare på hverandre og lærer inntjeningsstrategier av hverandre. Reiserutene er til en viss grad også organisert, for eksempel reiser migranter ofte til Oslo med uformelle minibuss-tjenester som også tilbyr lån. Det er ikke tvil om at mange av disse migrantene er i en utsatt posisjon når det gjelder å bli utnyttet. De kan bli ranet eller bli ofre for utpressing, og hvis de ikke klarer å tjene nok penger til å betale sin gjeld, risikerer de å bli manipulert, for eksempel tvunget til å delta i andre aktiviteter enn det de hadde sett for seg da de forlot Romania. I gruppen av migranter, særlig i København, er det også an andel som har alkohol- eller stoffproblemer. Det er ingen indikasjoner på at bakmenn utenfor familien organiserer disse turene og tar en andel av inntektene. Sårbarheten som gjelder denne gruppen skriver seg i hovedsak fra at de lever på siden av samfunnet i Skandinavia. Politiet i København og Oslo blir nødvendigvis ikke betraktet som de som kan beskytte dem fra utnyttelse. Dette skaper muligheter for utnyttelse og utpressing.

«Det er ingen indikasjoner på at bakmenn utenfor familien organiserer disse turene og tar en andel av inntektene»

Påstand nummer 3: Romfolket vil ikke ha jobb, men foretrekker å tigge.

Dette sier forskerne: Det er få bevis for at tigging er en foretrukket overlevelsesstrategi. De fleste av de som drar til Skandinavia ser på seg selv som arbeidsinnvandrere; de ville ha foretrukket å ha en jobb. Faktisk forsøker en majoritet å finne arbeid, og noen lykkes også. De som klarer å skaffe nok inntekt gjennom tilfeldige jobber, musikk eller opptredener foretrekker dette framfor tigging. På grunn av en ofte total mangel på utdannelse og formell arbeidserfaring, kombinert med diskriminering og barrierer for å komme inn på arbeidsmarkedet i Skandinavia, er det få som faktisk har en sjanse til å finne en jobb mens de er her.

Påstand nummer 4: Tigging er bare et dekke for kriminelle aktiviteter.

Dette sier forskerne: Hva som er fakta her er det vanskelig å avsløre gjennom en spørreundersøkelse. Våre data kaster i noen grad lys over kriminelle aktiviteter. Det er undergrupper som engasjerer seg i vinningskriminalitet, slik som butikktyveri og lommetyveri eller salg av reseptbelagt medisin smuglet fra Romania eller stjålet kobber. Det er flere indikasjoner på at slik kriminalitet er mest utbredt i København og minst i Stockholm.

Påstand nummer 5: Hvis vi gir rumenske tiggere penger, vil det bare bety at det kommer flere.

Dette sier forskerne: Det er mye som støtter opp om et slikt syn. Ceausescu-regimets fall, diskrimineringen av romfolk på arbeidsmarkedet i Romania og sviktende inntektsmuligheter både i Romania og Sør-Europa som en følge av den økonomiske krisen i Europa setter romfolket i en enda vanskeligere situasjon enn de var før 1989. Så lenge inntektsmulighetene er som de er i Romania, er det sannsynlig at strømmen av migranter vil fortsette. Romania er et av Europas fattigste land, og det er en utbredt oppfatning at det er et felles ansvar i Europa og forbedre landets situasjon.

«Sannsynlig at strømmen av migranter vil fortsette»

Påstand nummer 6: Tiggere og gatearbeidere tjener knapt noen penger mens de er i Skandinavia.

Dette sier forskerne: For mange, har reisen til Skandinavia gitt dem mulighet til å få mer mat på bordet, og for noen har det gitt penger til å betale barnas skolegang. Ikke alle sender penger hjem, men noen gjør det. Pengene er sårt tiltrengt og blir for det meste brukt på nødvendigheter som mat, klær, helse og skoleutgifter. En stor andel av pengene brukes også til å finansiere selve reisen og betale ned gjeld. De som klarer å legge opp noen penger, bruker dem gjerne til å reparere bolig. I de lokalsamfunnene i Romania der mange drar til Skandinavia, er det lett å se hvem som har lykkes på nye blikktak og reparerte vegger på huset.

Påstand nummer 7: Romfolket er særlig utsatt for diskriminering og trakassering fra politiet og vektere og folk flest.

Dette sier forskerne: Mange forteller at de er blitt bedt om å flytte seg fra offentlige sted, blitt nektet pant på flasker eller blitt ropt etter på gaten. Men flertallet har ikke slike erfaringer. Romfolk i Oslo oppgir at de er mer utsatt for noen typer trakassering, særlig i Oslo, men flertallet har for eksempel ikke opplevd å bli nektet adgang til kafeer der. Romfolket er vant til en ganske røff behandling når de inntar gatene i Romania, og det farger trolig deres opplevelse av hvordan de opplever ting i Skandinavia. Skandinaver blir typisk omtalt som vennlige.

Les også: - Det er en ærlig sak å ikke gi til tiggere

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere