RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik blir framtidens flygning

Sist oppdatert:
Presisjon til vingespissene skal spare flyselskapene for tonnevis med drivstoff og miljøet for enda mer karbondioksid.

Tenk deg at du stiller cruisekontrollen på bilen hjemme foran huset, akselererer jevnt opp til 60 kilometer i timen, og holder farten hele veien til jobben, gjennom byens rushtrafikk klokken 08 om morgenen.

Utopi? I luftfarten er det målet nå.

I januar 2006 landet innenriksflyet fra Luleå på Arlanda lufthavn etter den første såkalte «grønne landingen» i Skandinavia. Flyet tok av 09.55 fra Luleå. Klokken 10.21 var landingstidspunktet satt til 11.03. Klokken 11.03.02 seilte passasjerflyet inn til Arlanda - to sekunder etter skjema.

Stor gevinst
For piloten og flykontrollen var landingen en regnteknisk nyvinning, og starten på fremtiden. For passasjerene var turen en svært rolig affære uten bruk av motorkraft under innflygningen. For befolkningen rundt Arlanda var landingen langt mindre støyende enn de er vant til. I tillegg slapp flyet ut 300 kilo mindre karbondioksid, og én kilo mindre svoveldioksid enn vanlig.

Ved utgangen av 2007 har SAS gjennomført nærmere 1000 slike «grønne landinger» på Arlanda. «Grønne» fordi denne typen flygninger sparer miljøet for både miljøgifter og støy. Motoren går på tomgang og brukes knapt under innflygning. En grønn landing med et vanlig Boeing 737 sparer altså miljøet for cirka 300 kilo karbondioksid.

Bare i lille Norge var det i 2006 cirka 275.000 landinger med passasjerfly. I europeisk sammenheng er det altså snakk om store miljøgevinster, samt store økonomiske gevinster for flyselskapene som sparer mye drivstoff.

Et tonn på én landing
- Om vi gjennomfører grønne landinger ved de store flyplassene i Paris og London vil vi spare mellom to og tre ganger så mye på en vanlig Boeing 737. For de store interkontinentale flyene vil besparelsene bli langt større, sier samfunnskontakt Lars Andersen ved SAS i Sverige.

Han sier også at hvis grønne landinger gjennomføres i rushtrafikken i for eksempel Paris og London, der innflygninger i dag er langt mer oppstykket og hakkete, vil man kunne spare to til tre ganger så mye for en vanlig Boeing 737, og enda mer for større fly. Altså vil en grønn landing med et interkontinentalt fly i rushtrafikken spare miljøet for over et tonn karbondioksid på én enkelt landing.

Europeisk prosjekt
Prosjektet er en del av det europeiske NUP 2 + med økonomisk støtte fra EU. Målet er å strømlinjeforme den europeiske flytrafikken og spare miljøet for enorme mengder forurensning.

- Dette er definitivt fremtiden innen luftfart. Dette blir helt nødvendig for at luftfarten skal fly på en mer drivstoff-besparende måte. Ellers vil ikke luftfarten, med den økningen vi har i dag, kunne være bærekraftig i forhold til miljøet, sier flysikringsdirektør Knut Skaar i Avinor.

Det store målet er å gjøre ikke bare landingen, men hele flyturen, «grønn». Man ønsker å beregne alle flygninger slik at flyene kan stige uavbrutt til optimal høyde, holde jevn fart i en rett strek til målet, og gjennomføre en grønn landing uten bruk av nevneverdig motorkraft.

Det høres kanskje lett ut, men med dagens lufttrafikk må flyene endre retning høyde og vente på klarsignal for landing. Enklere blir det ikke når luftfarten venter en betydelig trafikkøkning de kommende årene. De grønne landingene som hittil er gjennomført på Arlanda, har bare latt seg gjøre til mindre trafikkerte tider. I rushtiden klarer man ikke å beregne innflygning og landingstidspunkt så lenge i forkant som en grønn landing krever.

Grønn landing i Norge
- På kort sikt, og da mener jeg før sommeren 2007, vil flyplasser som for eksempel Bardufoss, Kirkenes, Evenes og Haugesund kunne være steder der vi kan tilby grønne landinger. Her er ikke trafikken så stor, men det avhenger også av blant annet terrenget. Grønne landinger krever at ikke nedstigningen blir for bratt, sier Skaar.

- På lang sikt tror vi det vil være mulig å tilby såkalte grønne landinger på all trafikk. Det krever mer avansert teknologi, for det blir mer komplisert å holde trafikken fra hverandre. Vi er i ferd med å skaffe oss slikt utstyr. I løpet av to, tre år vil vi ha det på Gardermoen. Da kan vi styre trafikken på Østlandet på den måten, sier han.

Flere sparetiltak
I tillegg til bedre planlagte flygninger, skal Avinor også utrede andre måter som kan spare selskapene for drivstoff. Skaar sier at man også vil se på muligheten for å takse rundt på flyplassen på én motor, laste flyene på en mer effektiv måte, øke antall passasjerer per flygning, samt å holde flyenes ytterflater rene for å minske luftmotstanden.

Med så mange flygninger som selskapene har i dag, vil selv små besparinger på en flygning utgjøre mye totalt sett, sier Skaar.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere