RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
skolebarn skoleelev første skoledag
skolebarn skoleelev første skoledag Foto: Scanpix

Slik skal regjeringen snu skolen

Sist oppdatert:
Norge er skoletaperne i Europa. Her er regjeringens oppskrift på å løse skolekrisa.

Ingen skippertak, men gradvis forbedring. Slik vil kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell løse skolekrisen.

- Det blir ingen ny skolereform, så nå er det reformpause. Jeg er opptatt av en stabil utvikling i skolen. Vi skal ikke ta noe skippertak, men sørge for en gradvis forbedring, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) til Nettavisen.

Men de yngste elevene i grunnskolen - de som går i første til fjerde klasse, vil oppleve en liten utdanningsrevolusjon allerede til høsten. Da får de en klokketime mer undervisningstid hver eneste skoledag i uka.

- De får to timer norsk, to timer matte og en time engelsk mer enn de har i dag, med spesiell vekt på lesing i alle de tre fagene. Dette er klokketimer, så der man har skoletimer på 45 minutter blir det sju flere økter med undervisning i uka, sier Solhjell.

Ifølge Solhjell betyr det at det blir nesten 1000 flere lærerarbeidsdager i Norge fra høsten av.

Tydelig læreransvar
Om om noen skulle være i tvil om hvem det er som leder undervisningen i klasserommet, så peker Solhjell nå på læreren.

- Læreren skal ha et tydelig ansvar for læringen og lede undervisningen, sier Solhjell.

For å få bedre lærere vil Solhjell styrke innholdet i og øke lengden på lærerutdanningen, samt få på plass systemer som sikrer at de som allerede er lærere i større grad etter- og videreutdanner seg.

- Lærere har bare 22 uker med praksis mens de er under utdanning. Det er lite, sier Solhjell.

Tilbake til klassen?
Solhjell vil også vurdere å sende elevene tilbake til klasserommet i stedet for å la dem bevege seg rundt i fleksible grupper. I fire år har norske skoler hatt mulighet til å bestemme gruppestørrelsene lokalt, men Solhjell innser at denne friheten ha blitt brukt til å spare penger enkelte steder.

- At denne ordningen har blitt brukt til å spare penger er helt i strid med Stortingets forutsetninger. Likevel har vi fått mange rapporter om at elevgruppene gradvis har blitt økt for å spare penger. Det er veldig betenkelig, sier Solhjell.

Men Solhjell er usikker på om det den faste klassen eller den fleksible gruppen som gir den beste læringssituasjonen for elevene.

- Det er forsket lite på det, så det er noe vi har lite kunnskap om, sier han.

- Felleslæring
Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet syns det kan være fornuftig å gjeninnføre det gode, gamle skoleklassebegrepet.

- Undervisningen har nok blitt individualisert litt for mye og det har gått utover læring i fellesskap. Faste klasserammer er bra for felleslæringen. Det gjelder å finne balansen mellom individualisert undervisning og læring i fellesskap. Dessuten bringer den faste klassen med seg et sosialt fellesskap som nå har gått litt i oppløsning, sier Hjetland.

Hun peker på at skolen hadde store reformer i 1987, 1997 og i 2006.

- Og det har ikke gått et år uten endringer for lærerne, enten i form av nye lover eller nye læreplaner. Skolen har blitt veldig lite stabil av at statsrådene har hatt stort behov for å endre skolepolitikken. I mange andre land har de vært flinkere til å justere skolene, noe som har gitt mer stabilitet for lærere, elever og foreldre, sier Hjetland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere