RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Stoltenberg med vind i seilene

Sist oppdatert:
Arbeiderpartiet går mest frem og er igjen større enn regjeringspartiene på TV 2s partibarometer i april. Frp går mest tilbake.

Fremskrittspartiet får sin laveste oppslutning på partibarometeret på over to år.

Stoltenberg sjarmerer
Det er tre år siden Arbeiderpartiet hadde høyere oppslutning på partibarometeret, og Ap-leder Jens Stoltenberg smiler bredt av de 29 prosentene partiet får på partibarometeret som TNS Gallup har utarbeidet for VG og TV 2.

- Dette viser at folk ønsker en ny regjering og en ny kurs, sier Stoltenberg til TV 2 Nyhetene.

Selv om 130.000 velgere som stemte på Arbeiderpartiet i 2001 har satt seg på gjerdet og er usikre på partivalg, henter Ap nå velgere fra alle de andre partiene. Partiet har imidlertid langt dårligere drag på velgere under 30 år, enn på eldre velgere, viser bakgrunnstallene.

Dersom dette hadde vært resultatet av et stortingsvalg, ville Jens Stoltenberg hatt klart flertall på Stortinget sammen med SV og Senterpartiet.

- Jeg er glad for at det ligger an til regjeringsskifte. Etter valget får vi forhandle om hva slags regjering det kan bli, sier Stoltenberg, som fortsatt mener at Kristelig Folkeparti har mer å tjene på et samarbeid med Arbeiderpartiet enn på dagens regjeringssamarbeid med Høyre.

- Skal over 30
Selv om dagens oppslutning på 29 prosent er bestenotering på tre år, vil ikke Ap-lederen være helt fornøyd dersom dette blir valgresultatet i 2005.

- Vil 29 prosent være et godt resultat for Ap?

- Det vil være bedre enn forrige gang. Men vårt mål er å komme enda høyere. Vi er glad for fremgangen, men ønsker å komme høyere. Dessuten vet vi at det er valget som avgjør.

- Betyr det at målet et over 30 prosent?

- Jeg har vært veldig forsiktig med å tallfeste og vil ikke gjøre det, sier Stoltenberg til TV 2 Nyhetene.

Rød-grønt flertall
Dersom TV 2s partibarometeret for april hadde vært valgresultatet, ville Arbeiderpartiet kapret åtte nye plasser i Stortinget og endt med 51 representanter.

Sosialistisk Venstreparti ville tatt seks nye plasser og fått 29, mens Senterpartiet ville mistet ett og beholdt ni. Dermed ville de tre partiene til sammen fått 89 mandater i Stortinget, mot dagens 76, og igjen hatt flertall.

Høyre ville mistet to plasser, og beholdt 36, Fremskrittspartiet ville tatt ni nye og fått 35, Kristelig Folkeparti ville mistet 13 og beholdt ni, mens Venstre og Kystpartiet ville falt ut av Stortinget. Beregningene er foretatt ved hjelp av mandatfordelingsprogrammet Celius etter den nye valgloven, hvor det skal velges inn 169 representanter, mot dagens 165.

Historisk bunn for KrF
Kristelig Folkeparti er altså i trøbbel. Partiet faller nok en gang tilbake til 5,5 prosent. Sist Kristelig Folkeparti lå så lavt var i desember i fjor, da partiet nådde en historisk bunnotering.

Bakgrunnstallene viser at 86.000 som stemte på KrF i 2001, har satt seg på gjerdet og er usikre, mens 63.000 tidligere KrF-velgere har bestemt seg for å stemme på andre partier dersom det var valg i dag.

Bare fire av ti som stemte på Kristelig Folkeparti sist, sier at de helt sikkert ville gjort det samme igjen. Partiet har knapt nok igjen unge velgere, bare én prosent av menn under 30 år, sier de kunne tenke seg å stemme på partiet.

Nestleder i KrF, Knut Arild Hareide sier til TV 2 Nyhetene at tallene er bekymringsfulle men at han ikke tror det finnes noen enkle forklaringer.

- Vi har ligget ganske lavt de siste halvannet årene. Hovedutfordringen for oss er å synliggjøre det politiske gjennomslaget vi får, sier Hareide.

- Belastning å ta ansvar
Kristelig Folkeparti straffes hardt av velgerne, og partiledelsen innrømmer nå at det er belastende å sitte i regjeringen.

- Det å ta ansvar gjør nok at mange ikke stemmer på KrF i dag. Jeg tror det er en politisk belastning ved å ta ansvar, sier nestleder Knut Arild Hareide.

Han legger til at KrF vil fortsette å ta ansvar, og mener at utfordringen for partiet er å vinne tilbake tidligere velgere som nå er usikre.

- Det å ta politisk ansvar vil lønne seg til sist. Jeg tror at i 2005 vil KrF få politisk belønning for å ha tatt ansvar, sier Hareide.

Målet til KrF er en oppslutning på ti prosent.

- Det er målet vårt og det står vi fast ved, sier Hareide.

Venstre sliter
Også regjeringspartner Venstre sliter med velgertekket. Selv om partibarometeret i all hovedsak er tatt opp under og etter Venstres landsmøte forrige helg, sier bare 2,5 prosent at de vil stemme på partiet. Det betyr en tilbakegang på ett prosentpoeng siden partibarometeret i mars. I helgen sa nyvalgt nestleder Olaf Thommessen til TV 2 at partiets mål var en oppslutning på 12 prosent. På denne målingen er det knapt nok en eneste ny velger som finner veien til Venstre.

Gamle Høyre-velgere tilbake
Høyre er det eneste av de tre regjeringspartiene som går frem på månedens partibarometer. Fremgangen er på to prosentpoeng til 20 prosent. Høyre er dermed igjen nest største parti. For første gang på svært lang tid har Høyre nå like lojale velgere som både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Høyre er svært lite avhengig av tidligere hjemmesittere for å oppnå posisjonen som nest største parti.

Hagen i villrede
Fremskrittspartiet går altså mest tilbake på partibarometeret og taper 2,5 prosentpoeng. Partiet ender på 19,5 prosent. Frp-formann Carl I. Hagen er svært forsiktig med å kommentere tilbakegangen, etter at en måling fra MMI stikk i strid med alle andre målinger, viste betydelig fremgang for Frp.

- Jeg tror vurdering av enkeltmålinger er meningsløst. Nå skifter målingene fra uke til uke, fra institutt til institutt. Det er vanskelig å gi kommentarer, sier Hagen til TV 2 Nyhetene.

Men bakgrunnstallene viser at Frps oppslutning fort kan falle. For partiet er svært avhengig av velgere som satt hjemme i 2001, og av førstegangsvelgere. Dette er velgere som ofte lar være å stemme når det er valg. Hagen lar seg imidlertid ikke skremme.

- Jeg er ikke bekymret så lenge vi ligger rundt 20 prosent på målingene, og situasjonen i partiet er meget god, sier Hagen.

SV går frem
Sosialistisk Venstreparti går frem med to prosentpoeng til 16,5 prosent. Partiet gikk kraftig tilbake på partibarometeret i mars, men ser nå ut til å gjenvunnet velgertekket.

Bakgrunnstallene viser at SV har et stort problem med at tidligere velgere forsvinner til Arbeiderpartiet, denne gang så mange som 15 prosent. Men dette blir kompensert av en veldig høy oppslutning blant tidligere hjemmesittere og velgere som ikke hadde stemmerett i 2001. Også en av ti tidligere Senterpartivelgere ville nå ha stemt SV.

Senterpartiet går tilbake med 0,5 prosentpoeng til 5 prosent. Det er tydelig at EU-saken ennå ikke har gitt Senterpartiet vind i seilene.

Mange usikre
Bare 70 prosent av de spurte i partibarometeret for april er sikre på hva de ville ha stemt dersom det var Stortingsvalg i morgen. Dette er en betydelig lavere andel enn på mange måneder.

Målingen er tatt opp ved telefonintervjuing av 991 personer i tidsrommet 25. mars - 31. mars 2004.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere