RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
VIL FORTSETTE: Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie, her sammen med advokat Cato Schiøtz, mener det ikke er noe hinder for at saker som dette fortsetter selv om den det gjelder er død.
VIL FORTSETTE: Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie, her sammen med advokat Cato Schiøtz, mener det ikke er noe hinder for at saker som dette fortsetter selv om den det gjelder er død. Foto: Torstein Bøe (NTB scanpix)

Torgersens støttespillere jobber videre

Sist oppdatert:
- Torgersen var ikke bare opptatt av seg selv, men av rettssikkerhet i videste forstand.

Støttespillerne til Fredrik Fasting Torgersen kommer til å jobbe videre med saken også etter Torgersens død.

Les også: Fredrik Fasting Torgersen er død

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett har vært en av Torgersens støttespillere og har hatt ansvaret for utarbeidelsen av viktige utredninger – først og fremst av tekniske bevis.

– Dette er forferdelig trist. Torgersen får nå ikke oppleve det som må bli resultatet av denne siste begjæringen, nemlig gjenopptakelse, sier Lie til NTB.

Han forsikrer imidlertid at saken kommer til å gå videre.

– Det er ikke noe hinder for at saker som dette fortsetter selv om den det gjelder er død. Torgersens familie kommer jo ikke til å ønske noe annet enn at dette skal fortsette slik at han til slutt blir renvasket, sier Lie.

– Et ødelagt liv

Han sier det er vanskelig å ta inn over seg det livet Torgersen har hatt.

– Det handler om et ødelagt liv. Han satt lenge i fengsel først på tøffe soningsforhold – med to år og sju måneder i isolat, og denne saken har jo preget hans liv i alle år etterpå.

– Det som også er et viktig perspektiv som hører med er at han har vært opptatt ikke bare av seg selv, men av rettssikkerhet i videste forstand. Det har vært veldig flott for oss som har arbeidet med ham.

– Bevis holder ikke i dag

Lie har først og fremst hatt ansvaret for å jobbe med de tekniske bevisene i saken.

– Det viktigste i den nye begjæringen er at det er en del bevis fra 1958 som ikke har fått den vekten de skulle hatt den gangen. Analyser av tidsskjemaer viser at en del forutsetninger i 1958 var gale. Og vi mener at sakkyndigbevisene fra den gangen ikke holder i dag, sier Lie. (©NTB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere