RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Scanpix)

Tusenvis lider når rakettene smeller

Sist oppdatert:
Nyttårsfeiringen vekker vonde minner hos mange.

Det opplyser psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi i Bergen til Nettavisen.

Gruppene som er spesielt følsomme for de skarpe lydene fra fyrverkeriet er særlig krigsflyktninger og krigsveteraner. Også eldre som husker krigshandlinger fra Norge, samt personer som er engstelige av natur, kan slite med lydbildet nyttårsfeiringen fører med seg.

- Flere av de overlevende etter bombingen av Holen skole i 1944 slet med at de ikke kunne være alene, måtte ha lyset på og at de ikke tålte bråk. Det er ikke lett å tilvenne seg høye lyder om man har fått posttraumatisk stresslidelse etter krigshandlinger. Noen gjør best i å skjerme seg på nyttårsaften, sier Dyregrov.

- I beredskap
Dyregrov, som har jobbet som krisepsykolog i 30 år, forteller at han sett følsomhet for høye lyder hos så forskjellige grupper som bosniske flyktninger og norske polititjenestemenn.

- Den høye lyden er en påminner om det traumatiske som har skjedd. Lyden utløser et minne om at dette er viktig og setter oss i beredskap. Noen politifolk som hadde deltatt i skarpe situasjoner fortalte i en undersøkelse vi gjorde for mange år siden at de reagerte på høye lyder. Det er en generell menneskelig reaksjon, sier Dyregrov.

Mennesker tolker særlig bevegelser og lyder som faresignaler. Hos dem som har posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er følsomheten for faresignaler økt.

- De som lider av PTSD bruker mye energi på å være på vakt. Det kan være veldig slitsomt. Selv nøytrale lyder kan tolkes som faresignaler. Faredeteksjonen utløser en lang rekke reaksjoner i hjernen og kroppen, som til sist handler om man skal flykte fra eller kjempe mot faren, sier Dyregrov.

- Vær forståelsesfull
Dyregrov sier at mange som plages av fyrverkeriet velger å skjerme seg for det, for eksempel ved å feire nyttår på landet i stedet for i byen.

- Mange har lært seg å leve med lydfølsomheten, men dem som trenger å skjerme seg kan for eksempel bruke musikk. Musikk maskerer lydene fra fyrverkeriet. Ellers kan ørepropper fungere bra, sier Dyregrov.

- Hvordan tar man best hensyn til folk med slike plager?

- Man må ikke latterliggjøre at de reagerer på høye lyder, men opptre støttende og forståelsesfullt, sier Dyregrov.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere