RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Norwegian

Umulig å reise anonymt

Sist oppdatert:
Det er nesten umulig å forsvinne sporløst i Norge. Hver gang vi reiser, etterlater vi oss spor.

Enten det er registrering når du passerer veibommer, elektroniske busskort, fotobokser eller nettbestillinger av billetter – når du er på reise legger du stadig igjen små og store elektroniske spor. Men hva skjer med all denne informasjonen?

Ulik bevissthet

Den første rapporten fra et prosjekt om personvern og trafikksikkerhet er klar, og konklusjonen er at det er store variasjoner, skriver Forskning.no.

– Særlig i veitransport, der det er flere små aktører enn i for eksempel fly- eller togtrafikken, er risikoen større for at ikke alle har tenkt igjennom personopplysningsloven og hvordan den rammer på det feltet man jobber i, sier SINTEF-forsker Liv Øvstedal til nettstedet. Hun har skrevet rapporten for Statens vegvesen, som står bak prosjektet.

– Det kan virke som at noen bedrifter «løper etter» problemene og fikser dem når de oppstår, i stedet for å prøve å forutsi ting som kan skje.

Problemene hun sikter til kan være lekkasje av opplysninger, data som ikke slettes eller for enkel tilgang til beskyttet informasjon.

Trenger regulering

Dag Wiese Schartum er professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Han sier til forskning.no at personopplysningsloven, som skal ivareta personvernet, bygger på et «føre var»-prinsipp.

– Loven krever omfattende og grundig forarbeid før man går i gang med å behandle personopplysninger. Når bedriftene løper etter og fikser i etterkant, kan det tyde på at de har brutt loven, mener Schartum. I tillegg er loven svært generelt utformet, og reglene for hvor lenge informasjonen kan lagres blir ofte et spørsmål om skjønn.

Både Øvstedal og Schartum stiller spørsmål ved hva som skjer dersom reglene endres og ulike registre åpnes og kobles sammen. Da kan det fort la seg gjøre å kartlegge en persons bevegelser ned på detaljnivå.

– Det er for langt fra de generelle reglene i loven til de praktiske tilfellene, noe som gir lite effektiv styring av personvern. Man trenger mer konkret regulering, og politiske avgjørelser som bestemmer hvor lenge opplysninger kan lagres, avslutter Schartum. (ANB)

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere