RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Birkelunden er en av de grønne områdene i Oslo som er sterkt preget av bjørk. Nå ønsker Astma- og allergiforbundet og WWF Norge å få en slutt på bjørkebeplantning i bysentrum.
Birkelunden er en av de grønne områdene i Oslo som er sterkt preget av bjørk. Nå ønsker Astma- og allergiforbundet og WWF Norge å få en slutt på bjørkebeplantning i bysentrum. Foto: Astrid Helen Holm / Nettavisen

Vil ha slutt på bjørk i byene

Sist oppdatert:
Astma- og allergiforbundet og WWF vil stoppe bjørkebeplantning i sentrumsnære områder for å skåne pollenallergikerne.

Rundt en femtedel av Norges befolkning - en million mennesker - har pollenallergi.

Samtidig er bjørk det treslaget som vokser mest i Norge. Ifølge Astma- og allergiforbundet, har antall kubikkmeter bjørkeskog økt fra 59 millioner i 1984 til 118 millioner i 2007. I dag skal bjørkeskogen i Norge telle over fire milliarder trær.

Nettavisens Gunnar Stavrum oppfordrer kommuner og offentlige institusjoner å stoppe med bjørkebeplantning.Les hans blogginnlegg om temaet her.

Jobber mot bjørkebeplantning

Hallvard Ramfjord er pollenforsker i Astma- og Allergiforbundet og jobber med Nasjonalt Pollenvarsel.

Astma- og allergiforbundet går aktivt inn for å hindre beplantning av bjørk i sentrumsnære områder.

- Det har vi jobbet for i flere år - også sammen med Helsedirektoratet, Vegvesenet og sykehus. Det finnes en lang rekke bartrær som egner seg ypperlig til beplantning og som ikke gir allergi - i tillegg til løvtrær som rogn, linn og lønn, sier han til Nettavisen. 

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Det varme været har gjort at knoppene på bjørketrærne i Birkelunden for lengst har sprettet.

- Pollen fra bjørk må vi nok leve med

Trude Myhre, skogbiolog og rådgiver i WWF (World Wide Fund for Nature) sier bjørk er et naturlig treslag i Norge, og at nordmenn nok må lære seg å leve med pollenet.

- Jeg er selv allergisk mot pollen. Det begynner allerede i februar og varer til langt ut på høsten. Det er jo slitsomt, og veldig paradoksalt for en som er så glad i trær som jeg, sier hun. 

Hun sier seg samtidig enig med Astma- og allergiforbundet om å få en slutt på beplantning av bjørk i byene.

- Jeg ser jo mange steder i byen langs Akerselva at det blir plantet bjørk. Jeg kunne godt sett for meg ask og alm i stedet. Dette er naturlige treslag i østlandsområdet som ikke gir like store konsekvenser for allergikere, sier hun. 

Les også:Er du allergisk? Nå slipper du ikke unna!

(Saken fortsetter under bildet) 

Trude Myhre er skogbiolog og seniorrådgiver i WWF Norge.

Vil at skogen skal vokse naturlig

Selv sier Myhre at hun synes det er en fin ting at skogen skal få lov å vokse naturlig. 

Tidligere har WWF blant annet gått ut med bekymring over forslag om beplantning av klimaskog - planting av granskog som klimatiltak.

- WWF vil ikke ha store plantasjer med gran der den ikke hører hjemme, som langs vestlandskysten.

Når det gjelder tilfellene der tilveksten av bjørk tar over i hogstområder der det tidligere vokste gran, sier Myhre:

- Skogbruket har i mange år sprøytet mot bjørk og i tillegg plantet grantrær. Men det er en helt naturlig prosess. Bjørk kommer først fordi den er en pionérart. Den vokser seg stor, og i skyggen av bjørka kommer gran, sier hun. 

Fakta: Fakta om bjørk

Klikk for å åpne faktaboksen
 
  • Bjørk er utbredt i ulike former over hele landet, fra fjæra og opp til 1.570 meters høyde i Jotunheimen.
  • Den er den største kilden til treslagspollenallergi i Norge.
  • Treslaget kan deles i tre arter - hengebjørk, vanlig bjørk og dvergbjørk.
  • Blomstringen hos bjørk starter samtidig med løvsprettet, vanligvis i april/mai lengst i sør og fire til fem uker senere lenger nord.
  • Bjørkepollen spres med vind over store områder, gjerne ved godvær med stabile sør-østlige vinder.
  • Kilde: Astma- og allergiforbundet

Bjørkeskogen ikke hovedårsak

Ramfjord mener at fordoblingen av bjørkeskogen de siste tretti årene ikke er hovedårsaken til at stadig flere utvikler allergier. Grunnen dreier seg ifølge ham mer om livsstil.

- Pollenet gjør det ikke bedre, men det er mange årsaker som spiller inn her. Ungdommer lever i mye større grad en innetilværelse nå enn det de gjorde tidligere. Det er gjort undersøkelser som viser at unge på 1950-tallet var utendørs 25 prosent av tiden, mens det nå vel er snakk om ti, kanskje fem, prosent av tiden. Dette vil gi seg utslag i immunitetsapparatet, sier han. 

Les også:- På med solbrillene: Finværet gjør at pollen spres i rekordfart

(Artikkelen fortsetter under bildet) 

Det varme været har gjort at knoppene på bjørketrærne i Birkelunden for lengst har sprettet.

Bruker mer antibiotika

Ramfjord sier det også er andre faktorer tilknyttet allergiproblematikken det er viktig å belyse.

- I dag ser vi en mye mer utstrakt bruk av antibiotika, og dette har noe av den samme effekten - du skjermer immunitetsapparatet.

Han nevner endringen i tarmbakteriefloraen som et tredje moment til at nordmenn utvikler stadig mer allergi.

- Viktige og nyttige motstandsbakterier har forsvunnnet. Det er også en ting som bidrar til økt forekomst av allergi, sier han.

- Til slutt har vi dette med det generelle som går på mat, kosthold og drikke, og eksempelvis hvordan E-stoffene i maten vår påvirker oss.

Hallvard Ramfjord er pollenforsker i Astma- og Allergiforbundet og jobber med Nasjonalt Pollenvarsel.

Mange årsaker

Skogbiolog Myhre sier hun ikke er sikker på at det finnes nok vitenskap til å slå fast at eventuell hogst av bjørkeskogen ville kunne redusere allergiproblemet.

- Det er mange teorier rundt hvorfor flere har pollenallergi nå enn tidligere. Noen hevder at folk ikke er nok ute, og at det svekker immunforsvaret, andre at problemer med tarmfloraen øker pollenplagene. Vi reagerer på ting som egentlig er helt naturlige for oss. Her er det viktig å ikke gjøre noen store inngrep i naturen for noe vi tror kan være en årsak.

Les også:Nå er pollensesongen i gang

Bjørkeskogen dobbelt så stor

Astma- og allergiforbundet sier klimaendringer og gjengroing av tidligere beitemark er mye av grunnen til den enorme økningen i bjørkeskog de siste årene.

- Den kanskje viktigste årsaken er at vi har hatt en klimaendring de siste årene, med mildere klima og tidligere vår. Skoggrensen kryper også oppover i høyden og et bredere belte med bjørkeskog på fjellet påvirker også mengden pollen. Omlegging i jordbruket gjør også at det er mindre krøtter igjen som beiter i kulturlandskapet. Bjørka er konkurransesterk, og inntar de nye områdene, sier Hallvard Ramfjord.

Birkelunden.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere