RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Innsjøen som forsvant

Sist oppdatert:
Det var verdens fjerde største innsjø, men forsvant i det som er vår nest største menneskeskapte miljøkatastrofe.

En av de største miljøkatastrofene i verden har foregått over de siste 40 årene. Aralsjøen mellom Kasakhstan og Usbekistan har minket med 75 prosent på 40 år. En gang var sjøen verdens fjerde største, og en av verdens mest fiskerike.

Les også:
Ta ditt klimavalg
- Klimarapporten er urovekkende
Kan miste 2000 øyer
Verdens største terrorist?

Dette kan du gjøre på miljødagen

Historisk
Den russiske staten bestemte i 1918 at de to elvene som endte opp i Aralsjøen, Amu Darya i sør og Syr Darya i nordvest, skulle temmes for å gi vann til ørkenområdene rundt sjøen. Målet var å skaffe vann til bomulls-og rismarkene.

Se bildekarusell nederst i artikkelen.

Arbeidet begynte i 30-årene, og på 60-tallet begynte Aralsjøen å minke. Det hele var planlagt fra den russiske regjeringen, en russisk ingeniør uttalte i 1968 følgende:

- Det må være klart for alle at forsvinningen av Aralsjøen er uunngåelig.

Miljøbombe
Innsjøen er en av verdens mest forurensede, blant annet på grunn av våpentesting, industrielle produkter og gjødsel. I tillegg har den dårlige tilførselen av vann til sjøen ført til at sjøens 20 fiskeslag ble utryddet fordi saltinnholdet var blitt tre ganger høyere enn i havet.

Les flere nyheter om miljø i Nettavisens nye miljøseksjon.

Det dårlige vannet har også forurenset jordsmonnet og FN regner Aralsjøen som verdens nest største menneskeskapte miljøkatastrofe, nest etter Tsjernobyl. I området var også tuberkulosen på frammarsj, og flere ledende eksperter mente at det dårlige vannet i området var en direkte årsak.

Håp?
Med hjelp av Verdensbanken fikk Kasakhstan et lån for å redde den nordre delen av Aralsjøen. Sjøen ble delt i to og vannstanden i den nordre delen har begynt å øke. Omtrent 40 prosent av vannet har kommet tilbake og fiskebåtene er igjen å se.

Det gjenstår likevel å se hva de langvarige miljømessige konsekvensene blir.

Eksterne linker:

USGS: Satelittbilder av Aralsjøen

IFAS: Aral Sea

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere