RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
I slutten av juli skal Iris få sjekket om hun kan gi bort nyren sin til faren. Men legene frykter at hun er for ung.
I slutten av juli skal Iris få sjekket om hun kan gi bort nyren sin til faren. Men legene frykter at hun er for ung. Foto: Privat

Iris (21) vil redde pappas liv ved å gi sin egen nyre

Sist oppdatert:
Men legene frykter hun er for ung til å gi bort et organ.

(NORDLYS): - Så lenge jeg har kjent pappa har han vært syk, sier Iris til Nordlys.

Da faren hennes, Kurt Lian, var elleve år fikk han diagnosen diabetes type 1. Det ga mange komplikasjoner. Gjennom Iris’ barndom var han inn og ut av sykehuset en rekke ganger. På tross av mye sykdom har Iris og faren et svært nært forhold.

- Pappa er en av de sterkeste og mest fantastiske personene som finnes i hele verden. Han har alltid vært der for meg, uansett hvor mye han har slitt med selv. Jeg beundrer hans styrke, sier 21-åringen til Nordlys.

For ung

Like før jul i 2013 ble det en forverring i farens helsetilstand. Legene fant ut at han hadde nyresvikt. Under undersøkelsene ble det også oppdaget at to av blodårene til hjertet var nesten tette. I tillegg hadde han problemer med lungene.

- Allerede da ble det bestemt at han trengte en ny nyre, men han kunne ikke få det før han ble frisk fra de andre sykdommene.

I begynnelsen av juni i år ble det avgjort at faren var frisk nok til å kunne gjennomføre en organtransplantasjon. Han ble satt opp på ventelisten.

- Da jeg besøkte pappa for noen uker siden ble jeg sjokkert over hvor dårlig han var blitt. Alle sondene og ledningen som gikk til kroppen hans skremte meg. Legene fortalte at han trengte en ny nyre så fort så mulig. Der og da bestemte jeg meg for å gjøre alt jeg kunne for at han skulle bli frisk.

Som familiemedlem følte Iris at det var hennes plikt å finne ut om hun kunne gi en av sine nyrer til faren.

- For at nyren skal fungere i pappas kropp må det være en 100 prosent match. Jeg vil undersøke om min nyre kan være det.

Samtidig er Iris redd. På sykehuset har hun fått høre at hun kan være for ung til å gi bort et organ.

- Jeg snakket med noen sykepleiere på sykehuset i Harstad. De fortalte at de trodde jeg var for ung, og med tanke på at jeg er kvinne kan det oppstå komplikasjoner om jeg skal føde. I verste fall kan jeg ende opp med å bli slik pappa er i dag. Han vil selv ikke at jeg skal gi bort en nyre, og har bedt sykepleierne forsøke å få meg til å ombestemme meg ved å fortelle meg alt som kan gå galt.

Likevel har Iris tenkt å undersøke muligheten. I slutten av juli skal hun få sjekket om hun kan gi bort nyren sin til faren.

Lang venteliste

Det beste som kunne skjedd Iris og familien er om det fantes en annen person som hadde mulighet til å donere en nyre. Men det er ikke lett. Tallet på personer som står i kø for organdonasjon har økt kraftig de siste årene. Siden 2005 har antallet steget fra 247 til 418 personer. I fjor døde tolv personer mens de sto på venteliste.

- Før pappa selv trengte en lunge viet jeg ikke mye oppmerksomhet til organdonasjon. Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det. Nå tenker jeg på det hele tiden. Jeg håper så sterkt at folk kan se at et organ kan redde livet til en person, og at en hel familie slipper sorgen.

Den vanligste formen for organdonasjon er at et organ blir tatt fra en avdød person. I fjor sa nærmere 1 av 3, på egne vegne eller pårørende av avdøde, nei i tilfeller der organtransplantasjon var aktuelt.

- Det er vanskelig for meg å forstå. Jeg synes det er en flott tanke at en avdød person kan gi bort et organ som kan redde et annet liv.

- Er redd

I samarbeid med Stiftelsen Organdonasjon har Iris gått ut for å oppfordre alle til å si ja til organdonasjon.

- Drømmen er jo at pappa skal få en ny nyre, men jeg gjør ikke dette bare for ham. Det er mange som pappa, som ligger med sonder og ledninger i kroppen og venter på å få et nytt organ. Hvis jeg kan hjelpe noen av dem også, vil jeg det. Jeg håper min historie kan få så mange som mulig til å si ja til å gi bort organer hvis noe skulle skje.

Iris bor nå i Salangen, og besøker pappa i Lødingen så ofte hun kan. De snakker også på telefon hver dag. Noen ganger i flere timer av gangen.

- Det er viktig for meg at han har det bra. Men jeg er redd for hva som kommer til å skjer fremover, og det tror jeg han også er.

Les flere saker fra Nordlys her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere