RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Nettavisens islamkritiske blogger Lily Bandehy (67) i Det store intervjuet. 
Nettavisens islamkritiske blogger Lily Bandehy (67) i Det store intervjuet.  Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Islamkritiker Lily Bandehy: - De sier jeg er elskerinnen til Breivik

Sist oppdatert:
- Ytringsfriheten er viktigere enn mitt eget liv, sier Nettavisen-blogger Lily Bandehy.

67 år gamle Lily Bandehy har sittet fengslet flere ganger. Hun ble smuglet til Europa og Norge i 1988 ved hjelp av menneskesmuglere. Hun brukte et falsk gresk pass da hun søkte asyl for seg og sønnene. Vel fremme i Norge fortalte hun hvem hun egentlig var, en kvinne på flukt fra Khomeini og Iran.

Hun har stått på barrikadene for kvinnerettigheter først i Iran og deretter i Norge og snakket høyt om de negative sidene ved islam i bøker, kronikker og i bloggen sin hos Nettavisen. Det har fått konsekvenser.

- Jeg er ikke typen som blir skremt. Jeg har overlevd Khomeini-styret og dermed overlevd helvete. Jeg får de utroligste kommentarene på bloggen min. De sier jeg har vært elskerinnen til Breivik, og at de har bilder av det. De idiotene tenker ikke på at jeg er dobbelt så gammel som Breivik, sier Lily Bandehy og ler.

- De sier jeg er dømt for pedofili. Men pedofili er jo nettopp noe jeg forsøker å stoppe i samfunnet vårt. De bruker mot meg at sønnen min er homofil, men jeg er stolt av sønnen min. De sier jeg er gammel og snart skal dø. Og de sier de skal komme og bæsje og tisse på meg. Noen snakker også om å skyte meg i hodet, forteller hun.

Homofiles rettigheter

Den yngste av Lilys fire sønner er artisten Tooji, som vant MGP i 2012. Han skapte debatt etter at han sto fram som homofil i en musikkvideo med scener av seksuell karakter i en kirke. I tillegg til artist er han også låtskriver, forfatter, illustratør og barnevernspedagog.

Les også: Her er Tooji-videoen alle snakker om

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lily sammen med sønnene sine i forbindelse med at Tooji deltok i MGP i Baku i 2012. Fra venstre Keyvan, Toofan, Tooji, Lily og Kamran.

Trond Reidar Teigen / Scanpix

-Jeg er stolt av alle mine fire gutter og mine seks barnebarn. Jeg er stolt av Tooji, ikke bare fordi han er homofil, men et godt menneske. Ærlig, kunnskapsrik, følsom. Han er en homofil mann som risikerte karieren sin og mistet TV-jobben for å bedre homofiles rettigheter. Han visste hvor mye han kom til å tape på videoen i kirken, men ofret alt likevel. Men de fleste så bare scenen i kirken og misset poenget.

Ble tisset på

67-åringen har også fått problemer på grunn av hennes kontroversielle uttalelser. 

- Jeg sitter og venter på bussen. Så kommer det en somalisk mann bort mot benken. han åpner buksen sin, tisser på meg og går videre.

Hennes islamkritiske innlegg har også gjort henne uønsket enkelte steder i Oslo.

- I et konditori i byen ble jeg nektet å kjøpe kake. Ved noen av kafeene på for eksempel Grønland får jeg ikke servering.

Truslene og trakasseringen får henne ikke til å tie stille, snarere tvert imot.

- Jeg mistet alt. Jeg mistet familien min. Jeg mistet landet mitt og alt som jeg elsket. Jeg kan ikke legge blomster på graven til faren min og familiemedlemmer dør uten at jeg får sagt farvel. Men jeg kan ikke tie stille. Jeg ønsker å gi barnebarna en bedre fremtid. De skal ikke tvinges til å gå i moskeen eller gå med hijab. Ytringsfriheten er mer verdifull enn mitt eget liv. Mange har dødd i Europa for at vi skulle komme dit vi er i dag. Vi kan ikke snu utviklingen nå, sier hun. 

Det store intervjuet med Lily Bandehy. Det store intervjuet, Lily Bandehy


Roper rasisme fordi de ikke forstår

Lily Bandehys innlegg «Nordmenn, de er rasister» er hennes mest leste innlegg:

«Da toget stopper går jeg inn og setter meg på et sete. Guttene står og holder leven. Noen flytter seg fra der guttene står, på grunn av det høye lydnivået og sparkene. Jeg reiser meg, går til dem og ber dem om å oppføre seg litt roligere. «Er du rasist», sier en av guttene. Jeg sier «Nei, hvorfor skal jeg være rasist?» En av guttene går til han som kalte meg rasist og sier «Faen, ser du ikke, hun er som oss. Hun er ikke rasist.»

Jeg sier til dem «Jeg er ikke rasist, men deres oppførsel skaper rasister.» En av guttene sier «Vi er i Norge, vi kan gjøre alt vi vil.»»

Les også: Ex-muslims of Norway: - Vi ønsker å normalisere islamkritikk

- Mange kommer til Norge og tror nordmenn er rasister. Men det er en misforståelse. De kjenner ikke kodene, snakker ikke språket. Man forstår ikke ordtak og vitser og tolker alt som rasisme. Får du kjeft av sjefen, så er han rasist og så videre. Men det er lite rasisme i Norge, nordmenn er snille. Nesten dumsnille. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Bandehy startet å engasjere seg i den offentlige debatten etter at hun skrev boken "Jeg kommer fra Iran" i 2003. 


Islam som politisk ideologi

Lily ble født på landsbygda i Iran i 1949. Hun var en del av en søskenflokk på 15, hvor bare syv av dem overlevde. Familien hennes var alle muslimer. Derfor ble hun sint da hun for ikke lenge siden ble kalt anti-muslim av redaktøren i den flerkulturelle avisen Utrop.

- Familien min er muslimer. Jeg vokste opp i en landsby hvor alle var muslimer. Og så sier enkelte at jeg hater muslimer. Jeg hater islam som politisk ideologi. Men jeg har ingenting imot muslimer. 

Se video der Lily utdyper sitt svar om å bli kalt anti-muslim:

Faren til Lily ba fem ganger hver dag, fastet og bygget moské.

- Han kunne giftet seg med fire kvinner, men valgte å bare være gift med min mor. Han maste aldri om at jeg måtte gå med hijab. Han sa aldri noe når jeg brukte leppestift. Jeg kunne danse, synge eller svømme med bikini, forteller Lily Bandehy.

Les også: Skaper storm med islamblogger

Manglende regn ga iføre

Hun forteller om en oppvekst hvor alle lekekameratene var gutter. Hun spilte fotball og volleyball med guttene.

- Jeg liker islam når det er et forhold mellom meg og Gud. Det forholdet trenger ingen moské, imam eller Ayatollah. Jeg liker islam som sier du må være snill med naboen og at du må dele med fattige. Den omsorgen liker jeg. Jeg ser på islam som en lenke som binder mennesker til fortiden og hindrer dem i å tenke selv. Islam sier hva jeg skal ha på meg, drikke og spise. Jeg skal ikke tvile eller tenke. Bare underkaste meg.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Da Khomeini overtok makten i iran i 1979 ble Lily, som alle andre iranske kvinner, tvunget til å ikle seg hijab. 


- Vi bodde på landsbygda i Iran. Faren min var gårdbruker. Vi hadde ingen forsikring og tre år på rad ble det ingen avling på grunn av at det ikke regnet. Fjerde årets ble avlingen brent. Familiens økonomi ble stadig dårligere. Jeg var den siste jenta som bodde hjemme, gikk på skolen og var vel akkurat ferdig med tiendeklasse. Min far sa «nei, datteren min skal ikke giftes bort. Hun ønsker å bli lege og skal bli lege.» Men den dårlige økonomien dro meg andre veier.

Fire sønner er plaster på såret

Lily har i boken sin «jeg kommer fra Iran» (2003) skrevet at før hun giftet seg så hun på ekteskapet som «to personer som holdt hverandre i hendene og danset». De hadde ikke TV og selvsagt ikke internett. Og undervisning om ekteskap eller seksualitet hadde de ikke på skolen. Hun visste ingenting om hva det ville si å være gift. 

- Det er vanskelig å snakke om ekteskapet mitt. Et ekteskap må være basert på kjærlighet. To personer som kjenner hverandre og vet hvordan de vil ha livet. Hvor mange barn de vil ha, seksuell tiltrekning og felles interesser. Alle ekteskap som ikke er basert på kjærlighet er feil. Et slikt ekteskap er som to vinduer på en vegg. De vil aldri nå mot hverandre, hvis ikke veggen rives ned. De fire sønnene mine er et flott plaster på såret for et ekteskap på 24 år, som ikke ga meg mye. Jeg ga sikkert ikke mye til ham heller. Men jeg har fire flotte sønner som jeg veldig stolte av.

Streng oppdragelse i Iran

Lily og familien flyktet til Norge i 1988, da Tooji var rundt ett år gammel. De valgte Norge siden hennes eldste sønn havnet i Norge etter en dramatisk flukt fra Iran. En flukt som blant annet førte til et ti måneder langt fengselsopphold i Bangladesh, sammen med seks andre gutter som var på flukt fra militærtjeneste under Khomeinis regime. 

67-åringen var svært ung da hun ble mor for første gang. Hun forteller at hun har gjort ting hun nå angrer bittert på i forbindelse med oppdragelsen av guttene sine.

- Da vi bodde i Iran var jeg en del av den kulturen og den strenge oppdragelsen. Juling var vanlig. Fikk ikke barnet ditt juling, var du ikke glad i barnet. Det var som å omskjære barna. Vi omskjærer våre guttebarn fordi man alltid har gjort det, og aldri stilt spørsmål ved det. 

Etter at hun kom til Norge forsto hun at hun kunne oppdra barna og være glad i dem uten å gi dem juling. 

- Jeg jobbet natt og studerte i tillegg. Økonomien var trang. Jeg måtte være streng. Vi kunne ikke reise, kunne ikke spise på restaurant eller kjøpe dyre klær. Jeg krevde at barna var hjemme, spiste middag og gjorde lekser. Jeg visste at veien til integrering var via skole, venner og utdanning. Jeg satset alt for at vi skulle bli en del av det å være nordmenn og delta i kulturen. Fra første år feiret vi jul, påske og andre norske høytider. Barna deltok i bursdager, julegudstjenester og dro på klasseturer, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

67-åringen har fra første dag i Norge vært opptatt av å tilpasse seg det norske samfunn. Foto: Paul Weaver (NA Bilder)


Ber henne slutte å skrive

Nå er alle barna godt voksne og hun har sluttet å blande seg inn i livene deres.

- De ringer meg hvis de trenger støtte eller barnevakt. De velger hvordan de lever livet sitt. Men min islamkritikk koster dem av og til også noe. To ganger har de hacket hjemmesiden til sønnen min, som er tannlege. Det kom opp en svart plakat med påskriften “allahu akhbar”.

Hun forteller at barna av og til ber henne stoppe å skrive. At de er redde for at noe skal skje med henne.

- Hvordan jeg lever og hvor lenge jeg lever er ikke viktig. Det som betyr noe er hvordan jeg påvirker andre. Hvis andre kvinner tør å stå frem, leve sitt eget liv. Hvis jeg klarer å redde en eller to kvinner fra den barbariske islam som undertrykkende ideologi. Hvis jeg kan vekke to kvinner som finner seg selv og tar eierskap til kroppen sin og tankene sine har jeg gjort jobben min. Uansett hvilke trusler de kommer med, kommer jeg til å fortsette.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

67-åringen forteller at livet hennes har vært en berg- og dalbane. Men at det viktigste er hvordan hun påvirker andre. 


Måtte ta bort de skitne brillene

Norge var ganske så annerledes enn landsbyen i Iran. Men Lily var fast bestemt på å få til en god integrering i det nye og ukjente samfunnet i nord. Hun hadde ikke jobb i begynnelsen, men bestemte seg for å bruke tiden fornuftig.

- Jeg måtte erstatte mine gamle koder med nye. Jeg måtte ta bort de skitne brillene religion hadde gitt meg. Med disse brillene var blant annet “vantro” skitne mennesker. For å lære mer om Norge satt jeg meg på trikken sammen med Tooji, som var 1-2 år. Jeg kjørte frem og tilbake med trikk eller buss i en time eller satt i parker og observerte. Det ble som en egenstudie i hvordan folk oppfører seg mot hverandre. Jeg lærte veldig mye av det.

Ingen rød løper

- Jeg måtte også tenke på at jeg hadde kommet hit uten invitasjon. Ingen ventet på flyplassen med rød løper og flagg. Jeg hadde selv valgt å komme hit. Og da var det min plikt å tilpasse meg. Du kan ikke komme til noens hjem, invitert eller ikke og be verten male veggene sorte eller gå rundt og knuse vertens glass.

Hun skjønte at for å tilpasse seg måtte hun skaffe seg norske venner og venninner.

- Det ble slutt på å tenke vantro, halal, haram, muslim, kristen, jøde. Alt ble borte. Jeg var et menneske med full frihet til å gjøre det jeg ville. Jeg måtte kle meg godt når det var kaldt i stedet for å sitte og klage. Jeg begynte å elske Norge som det er. Det kunne ikke være sånn at Oslo skulle måtte bli som Shiraz (by i Iran, red. anm.) og så ville jeg bli glad i Oslo.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Nettavisen møtte Lily Bandehy hjemme i hennes leilighet i Oslo. 


Tradisjoner - ikke politikk

Islam og islamkritikk preger svært mange av Bandehys blogginnlegg hos Nettavisen. Hijab, undertrykking og nordmenns snillisme slutter aldri å engasjere.

- Nordmenn er på en måte ferdig med religion. Kirken hadde mye makt over hele Europa. I Norge i dag er religion ikke politikk, men det er tradisjoner, takket være humanismen. Men islam er veldig sterk, dominerende og manipulerende. Islam er bare en religion, tenker mange. Snillismen og naivismen og uvitenheten om islam gjør at de aksepterer islam. Men islam er ikke religion, men politikk. Islam blander seg inn i juss, økonomi og individets rettigheter.

- Norsk er noe negativt

Etter at Khomeini kom til makten i Iran i 1979 ble hijaben en påtvunget uniform for kvinnene, også for Lily.

At jenter i frie Norge bruker hijab synes hun er trist.

- Jentene i en familie presses. Ikke nødvendigvis med brutal juling. “Du er søsteren min, jeg er stolt av deg” får de høre. De kan bevege seg friere med hijaben sin.

- “Hijaben skiller oss ut, slik at vi ikke blir norske” sier noen. Norsk er noe negativt. Norsk er hore. Norsk er tilgjengelig. Nordmenn drikker og har sex med hvem som helst. Hijaben markerer at de er rene og har ære. Og markerer at de er en gruppe med mye makt i samfunnet.

- Vi kan ikke ha det sånn at alle muslimer går med hijab, alle jøder med kalott og alle kristne går med store kors. Mennesker er mennesker, folk er folk. Vi trenger ikke dele folk inn etter religion. Vi er ferdig med klantiden.

Svartelistet fra hjemlandet

Når Lily snakker om hjemlandet Iran får hun tårer i øynene. Hun kan ikke reise tilbake.

- Jeg var politisk aktiv i Iran i opposisjon til sjahen og etterpå Khomeini. Jeg var mye inn og ut av fengsel. Siden 2003 har jeg også vært engasjert i Norge. Jeg kritiserer islam som politisk ideologi i tillegg til det iranske regimet. De har veldig god oversikt over vår aktivitet her i Norge også og jeg har fått beskjed om at jeg ikke må dra til Iran. Jeg er svartelistet.

Innlegget fortsetter under bildet. 

67-åringen kan bli trist av å tenke på hjemlandet. Foto: Paul Weaver/NA BIlder


Stengt på grunn av oppussing

I tillegg til sine debattinnlegg har Lily skrevet tre bøker. Hun var med på å starte organisasjonen LIM (Likestilling, integrering og mangfold). Nå er hun nestleder i organisasjonen Ex-muslims of Norway, en organisasjon som ønsker å gi en stemme til dem som kritiserer islam eller har valgt å forlate islam. Planen fremover er å skrive sin fjerde bok.

- En gang mens jeg jobbet innen psykiatrien hadde jeg en kvinnelig pasient som kom bort og sa vi har noe felles. Jeg jobber der og hun var rusmisbruker og prostituert. Og jeg lurte på hva vi hadde felles. “Vi er begge utenfor og blir ikke akseptert” sa hun.

- Den pasienten forandret mitt syn på prostituerte og narkomane. I Iran måtte vi holde oss unna dem og ikke snakke med dem. Men hun ble venninnen min. På grunn av henne begynte jeg å lese mye om Maria Magdalena og hennes forhold til Jesus. Denne kvinnen ga meg veldig mye. En sterk kvinne i en vanskelig situasjon. Nå skriver jeg om henne og meg selv. To kvinner som er utenfor.

Lily Bandehy har nå bestemt seg for å ta en pause fra offentlighetem. I løpet av den pausen skal hun blant annet skrive på boken sin. 

- Håvard Rem, som jeg liker svært godt, har et dikt om en mann som ser en butikk som er stengt på grunn av oppussing. Jeg trenger også å stenge på grunn av oppussing. Jeg må tenke over veien videre.

Les tidligere utgaver av det store intervjuet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere