RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Generalsekretør Shoaib Mohammed Sultan (t.v.) og nestleder Ashgar Ali i Islamsk Råd Norge.
Generalsekretør Shoaib Mohammed Sultan (t.v.) og nestleder Ashgar Ali i Islamsk Råd Norge. Foto: Arild J. Waagbø

Islamsk Råd: - Mobber muslimer

Sist oppdatert:
Ledelsen i Islamsk Råd Norge frykter danske tilstander.

- Driver dere med snikislamisering?

Generalsekretær Shoaib Mohammed Sultan og nestleder Asghar Ali i Islamsk Råd Norge (IRN) bryter ut i latter.

- Nei, listen over krav som Frp bruker som bevis for snikislamisering er for det første krav fra forskjellige enkeltpersoner. Dessuten er de fremsatt i offentligheten, så det er overhodet ikke noe snikete ved det, sier Sultan.

LES OGSÅ: - Slik snikinnføres islam i Norge

Asghar Ali sier at Frp bruker en «fryktbasert retorikk»:

- Når man sniker, så gjør man noe bak noens rygg. Og en snik er jo på alle måter en tvilsom person. Dette er en fryktbasert retorikk. Fremmedfrykt er dessverre Frps sikreste kort - frykt og fordommer.

- Likebehandling
Bare et steinkast fra Jødisk museum i Calmeyers gate i Oslo, ligger kontoret til Islamsk Råd Norge i toppetasjen på en moské. Rådet er en paraplyorganisasjon for 37 av cirka 100 muslimske trossamfunn og organiserer noe over 70.000 av de 80.000 muslimene i Norge som er registrert i trossamfunn. Totalt bor det rundt 120.000-150.000 muslimer i Norge.

- Det er fremmed for mange muslimer å registrere seg i trossamfunn, sier generalsekretæren - og vedgår at slik registrering definitivt utgjør en fornorskning i forhold til hva som er vanlig i muslimske land.

- Hva er rådets formål?

- Vi jobber for å gjøre det lettere å være muslim i Norge. Det handler i første rekke om å jobbe for at muslimer behandles likt som andre, sier Ali.

- Likebehandling dekker alle våre krav. Ta problemet med jenter som vil bruke hijab. Det dukker opp igjen og igjen, at de får problemer på jobben med det, sier Sultan.

- Skal være fri vilje
Debatten om hijab og politiuniform har fått Frps Carl I. Hagen og Siv Jensen til å advare mot snikislamisering, mens Aps Karita Bekkemellem har sammenlignet hijab med kjønnslemlestelse. Hun sier hun er lei av dialog og toleranse i forhold til muslimer.

- Tvinges muslimske kvinner til å bruke hijab?

- Nei, om noen påtvinges å bruke hijab, så er det svært problematisk, sier Sultan.

- Ifølge Koranen så er hijab påbudt, men det er opp til kvinnen å velge å bruke det. Det skal være av fri vilje, ellers vil ikke handlingen belønnes, sier Ali.

- Kvinnekampen handlet mye om å gi kvinner definisjonsrett og det ligger en veldig nedvurdering av muslimske kvinner i å påstå at de ikke har fri vilje og at de ikke gjør sine egne vurderinger, sier Sultan.

LES OGSÅ: - Karita er for fokusert på å være sexy

- Religiøs oppvåkning
- Walid al-Kubaisi har skrevet at dagens hijab, slik den er utformet, blir brukt som et symbol på det politiske islam. Er det politiske motiver som ligger til grunn for at muslimske kvinner i Norge bærer hijab?

- Hodeplagget i dag er litt annerledes utformet enn de tradisjonelle hodeplaggene, men det er ikke tvil om at det er lange tradisjoner for at muslimske kvinner bærer forskjellige typer hodeplagg. Jeg har spurt mange kvinner om hvorfor de bruker hijab, hva som for eksempel får en 25-årig student til å ta i bruk plagget. Alle jeg har spurt sier at de har hatt en religiøs oppvåkning. Det handler om en dyp religiøs overbevisning, sier Sultan.

Her tar Asghar Ali skjerfet sitt og legger det rundt hodet som en hijab.

- En løs hijab som dette kan være veldig upraktisk om man jobber, for da må man drive og rette på den hele tiden. Du må ikke ta bilde, nå da, sier Ali.

- Jo, det var det jeg egentlig tenkte, at dette kunne bli et veldig bra bilde.

- Nei, hehe, du må ikke ta bilde nå, sier Ali - og tar av seg hijaben igjen.

Fordømmer vold
- Fins det ekstreme islamister i Norge?

- Det spørs hva man mener med ekstrem, men om betegnelsen gjelder mennesker som vil bruke vold for å oppnå politiske mål eller folk som vil tvinge andre til å gjøre noe, så kjenner ikke jeg til noen. Jeg hører PST sier at det fins noen av disse og at de holdes dem under oppsikt. Det syns jeg er betryggende. Islamsk Råd Norge fordømmer all bruk av vold, sier Sultan.

Generalsekretæren sier at det gikk riktig dårlig da representanter for det politiske islamistpartiet Hizb-ut-Tahrir da de i 2002 forsøkte å rekruttere medlemmer i Norge.

- De ble stort sett jagd ut av moskeene, men i VG fikk disse islamistenes lederfigur stort oppslag på at Norge skal bli en islamsk stat. I Danmark partiet i dag en stor organisasjon, noe jeg tror skyldes at frontene i Danmark lenge har vært mye hardere enn her i Norge. Om disse frontene først får fotfeste, så er man fort inne i en ond sirkel, sier Sultan.

- Det er derfor dialog er å foretrekke fremfor konfrontasjon, skyter Ali inn.

- Prinsipielt, ikke praktisk
- Hvis muslimene skal likebehandles med kristne, så må vi vel tåle bønnerop fra minaretene like godt som klokkeklang fra kirketårnet. Krever dere at bønneropene skal gjalle over Oslo flere ganger daglig?

- Nei, mange av moskeene ligger i sentrum og det bor ikke så mange muslimer rundt dem - og det er jo ikke riktig å plage sine naboer. Jeg, for eksempel, bor på Holmlia og vil jo ikke høre et bønnerop fra en sentrumsmoské. Dessuten har folk klokker og vet når det er bønnetid, så her i Norge vil ikke bønneropet ha samme funksjon som i et muslimsk jordbrukssamfunn. Kravet fra World Islamic Mission, som holder til i den blå moskeen i Åkerbergveien, var at de skulle få rope inn til fredagsbønn. Men det er først og fremst et prinsipielt krav, ikke noe som har praktisk betydning, sier Sultan.

Han setter seg ved datamaskinen og henter fram et Carl I. Hagen-sitat om bønnerop fra en stortingsdebatt i februar 2000: «Og det at man over Oslo fra minareter på de over 20 moskeer etter hvert fem ganger i døgnet, som de kommer til å søke om, skal rope at de vantros barn skal bli farløse, de vantro kvinnene skal bli enker – og for muslimer er de vantro ifølge Koranen de kristne og jøder – har ingenting med å vise toleranse å gjøre.»

- Jeg syns det er skikkelig graverende at det utsagnet har fått stå uimotsagt. Det er grovt misvisende det Hagen sa den gangen, sier Sultan.

- Sharia er leveregler
- Vil dere at det skal innføres sharialover i Norge?

- Sharia handler om hvordan jeg skal forholde meg som muslim. Ifølge Sharia er jeg f.eks. bundet av norske lover, siden jeg lever i Norge. Sharia handler om regler for mat, bønn og barns rettigheter. Alt dette er en del av Sharia. Sharia er det arabisk uttrykket for «veien til vannhullet». Det er leveregler som er til stede i muslimers liv. Men hva som skal være strafferett i Norge, det har ikke noe med muslimer å gjøre, sier Sultan.

- Er det slik at skilsmisser i Norge blir underkjent i muslimske land?

- Nei, muslimske lover godtar verdslige skilsmisser. Men det skjer jo at noen veldige religiøse personer ikke klarer å akseptere at de har blitt skilt, sier Sultan.

- De går i vranglås?

- Ja, det er godt ord. Det er det som skjer, noen låser seg, sier Sultan.

- Ikke vårt ansvar
- Hvorfor kommer Islamsk Råd Norge ofte så uheldig ut i media? Er det virkelig slik at du - Sultan, mener at Holocaust var passende straff for jødene, mens du -Ali, mener at dødsstraff er passende straff for homofile? Eller det slik at dere trenger hjelp på PR-fronten?

- Nei, altså det som skjer er at journalister ringer oss og krever at vi skal ta stilling til en rekke ting som er langt utenfor vårt ansvarsområde. Hvordan kan jeg forholde meg til hva en person i Qatar mener, om jeg ikke kjenner til hva han har sagt og aldri har satt min fot i Qatar. Vi tar klar avstand fra antisemittisme. Jeg vil komme med en klar og sterk fordømmelse av all antisemittisme. Her i Norge har vi et godt samarbeid med det mosaiske trossamfunn. Selv om vi har en kritisk holdning til det staten Israel gjør, så er ikke det på noe vis ment som en kritikk av jøder på generelt grunnlag, sier Sultan.

- Men hvordan er det mulig å bli misforstått på et pressespørsmål om hvordan man forholder seg til Holocaust?

- Spør meg nå, da, om hva jeg mener om Holocaust, sier Sultan.

- Hva mener du om Holocaust?

- At det er en av de største kriminelle handlingene som er utført mot menneskeheten, sier Sultan.

- Ønsker ikke dødsstraff
- Hva med dødsstraff for homofile - Ali?

- Rådet ønsker ikke dødsstraff for homofile og det er ikke en aktuell politikk for vår del. Dette er en rettspraksis i andre land som ikke har noe med oss å gjøre her i Norge. Vi har sendt saken til det europeiske fatwarådet for å få innspill og råd i forhold til hvordan teologien rundt disse bestemmelsene skal tolkes i dagens samfunn, sier Ali.

- Vi blir bedt om å ta ansvar for ting som skjer i f.eks. Iran, men det er jo ikke vårt ansvar. Og ikke har noen av oss to vært der heller, sier Sultan.

- Jeg har heller ikke vært i Iran, men det forhindrer meg ikke i å konstatere at landet har et barbarisk rettssystem.

- Det har vært voldsepisoder mot homofile her i byen som er begått av minoritetsungdom. I den forbindelse har vi i Islamsk Råd Norge vært helt klare på at vi fordømmer all vold mot homofile, sier Sultan.

- Hardhudet
- Hva syns dere om at islammotstanderne beskriver religionen deres som «djevelsk» og «ond»?

- Jeg er blitt hardhudet, så jeg tar det greit. Men det er faktisk slik nå at du får en del hets om du snakker muslimenes sak i det offentlige rom. Det renner inn mye søppel på e-post og sms, sier Sultan.

- Det som er nytt er at presumptivt oppegående politikere lefler med sånne synspunkter som du nevnte, at det er blitt stuerent å si slike ting, sier Ali.

- Har muslimer måttet tåle mer mobbing etter 11. september 2001?

- Ja, i skolegården blir en del muslimske barn mobbet. De får høre at Osama er onkelen deres, og sånt, sier Sultan.

- Men alle forstår at mobbing i skolegården er feil. Problemet nå er at det er blitt ålreit å mobbe voksne mennesker i den offentlige debatten. For øyeblikket så virker det som er helt greit å mobbe muslimer, sier Ali.

LES OGSÅ: - Muslimer må få ha egne skoler

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere