RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Jørn Losvar (Nordlys)

«Jeg føler meg som en dritt i rennesteinen»

Sist oppdatert:
52-åringen syklet 7000 kilometer for å søke lykken i Alta. Nå lever han på gata.

- Det aller verste er følelsen av å være til bry for folk. Å ikke kunne bidra med noe, sier Todor Petrov som er uteligger i Alta.

Den stolte mannen er dypt fortvilet over å ikke kunne få en eller annen slags jobb i Finnmark, skriver Nordlys.

- Jeg lever av gammel mat jeg finner i søppelkasser.

Etter tips fra bekjente i hjemlandet Bulgaria om muligheter for godt betalte jobber i velstandslandet i nord syklet Petrov fra hjemlandet og 7.000 kilometer opp gjennom Europa for å ende i Alta midt i desember. Siden har han stort sett sovet utendørs på en betongrampe. Mandag morgen fikk politiet en anmodning om å fjerne mannen utenfor Universitetet i Tromsø - Norges Arktiske Universitet, campus Alta.

Bodde på betongrampe
«Bostedet» hans på baksiden av universitetsbygget var i går morges ryddet og forlatt. Ansatte innenfor døren nederst i rampen bekrefter at de har sett en mann oppholde seg der allerede for to uker siden. De forteller om en mann i femtiårene som har sovet blant søppel og pappesker, men som er borte derfra nå.

Nordlys finner etter hvert mannen inne på ventehallen for rutebussene. Inne i varmen sitter han med eiendelene sine i en bag og en sliten koffert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Med store språkproblemer og uten noe kontaktnett i Norge sliter bygningsarbeideren med å finne arbeid.

- Jeg er ingen tigger
Ikke langt unna politistasjonen arbeider salgssjef på Thon-hotellet i Alta, Lana Stock. Hun er fra St. Petersburg og kan snakke russisk med Petrov. Endelig kan mannen fortelle sin historie til et annet menneske på et språk han behersker. Nå forteller han om hvorfor han er kommet til Alta.

- Jeg er ingen tigger og har vanskelig for å sette meg ned med en pappkopp for å tigge penger. Jeg ønsker å jobbe og være selvstendig. Jeg har arbeidet 24 år på byggeplasser, sier Petrov mens Lana oversetter direkte.

Følelsene tar over
I løpet av den timelange samtalen begynner både den fortvilte mannen og tolken å gråte.

- Jeg skammer meg over hvordan jeg ser ut og lukter. Jeg merker at folk trekker seg unna og ser skeptisk på meg. Jeg føler meg som en dritt i rennesteinen. Jeg lever av gammel mat jeg finner i søppelkasser utenfor butikker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han bøyer hodet og kniper de store hendene over øynene. Det blir helt stille lenge i kaffeloungen på Thon.

Avvist i blodbanken
Petrov sier via tolken at han var på legevakten fordi han ønsket å fortsette med å være blodgiver. En bidragsyter med det lille han hadde.

- Jeg ble avvist. Ikke engang blodet mitt var godt nok.

- Jeg vil heller fryse ihjel her enn dra tilbake til Bulgaria. Hjemme finnes ingenting. Ingen jobbmulighet, bare fattigdom og elendighet. Her er menneskene snille og gode. Jeg vil heller dø her i nord.

Beskyttet av engler
Petrov sier det verste er å føle seg unyttig. Helt forferdelig å ikke kunne være til nytte. Petrov, som er gresk-ortodoks troende, viser bilder av ikoner han har i den tomme lommeboka si. Han er overbevist om at englene og helgenene beskytter han tross alt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han forteller en historie fra kjøpesenteret like før jul.

- En ukjent dame kom bort til meg og ga meg en femhundrelapp og en klem. Hvordan skal jeg kunne få betalt henne og kirkens folk tilbake uten å ha en jobb, spør han.

- Og søstrene mine som har lånt meg det lille de hadde. Hvordan skal jeg klare å se de igjen, sier han stille og ser ned i det mønstrede gulvteppet i matchende farger.

Gode nordmenn
Nordlys vet at private har betalt overnatting på hotell og campingplass noen netter så Petrov kan sove og vaske seg. Julen ble spesiell med invitasjon til middag i Nordlyskatedralen.

- Julaften var helt fantastisk. Jeg trodde ikke det var sant når jeg ble invitert til den fantastiske middagen i kirken. Når jeg kom hang en plakat på veggen som ønsket velkommen på mitt eget språk.

- Jeg ringte ene søsteren min og hun kunne nesten ikke tro hvor godlynnet til folk her.

Vil ikke ha fly hjem
Todor forteller han har vært innom mange steder for å finne hjelp. Han vil ikke ta imot tilbud om flybillett fra NAV om å dra til Oslo og hjem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Jeg ønsker bare å finne en jobb og klare meg selv. Det jeg trenger en noen som kan hjelpe meg med å hjelpe meg selv. Når jeg ikke kan språket eller kjenner systemet her, blir det veldig vanskelig å lykkes.

Kirkeverge Gunnar Tangvik i Alta menighet sier han kan formidle kontakt dersom noen kan hjelpe den målbevisste bulgareren med tips eller jobb.

- Dersom noen vil hjelpe Todor skal vi formidle kontakten.

Les flere saker i Nordlys

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere