RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
SKREVET BOK: Forlegger Arve Juritzen kunngjør onsdag at faren til terrordømte Anders Behring Breivik, Jens Breivik, har skrevet en bok som vil bli utgitt på Juritzen forlag til høsten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
SKREVET BOK: Forlegger Arve Juritzen kunngjør onsdag at faren til terrordømte Anders Behring Breivik, Jens Breivik, har skrevet en bok som vil bli utgitt på Juritzen forlag til høsten. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Foto: Heiko Junge

Jens Breivik: – Jeg kunne gjort mer for Anders

Sist oppdatert:
Jens Breivik medgir at han ikke var nok til stede i sønnens barndom. Men han ønsket å overta omsorgen da han fikk vite at sønnen ikke hadde det godt hos moren.

Slik fortelles nok en bit av historien om massedrapsmannen Anders Behring Breivik, denne gangen fra faren Jens Breiviks synsvinkel. Boka «Min skyld? En fars historie», kommer ut på Juritzen forlag torsdag.

Den pensjonerte diplomaten skriver om hvordan han opplevde sin ekskone Wenche Breivik som følelsesløs og preget av sin egen dårlige oppvekst. Han kritiserer dommeren som ikke lot ham få ta over ansvaret for sønnen, til tross for at barnevernet og en psykolog mente gutten ikke burde bo sammen med moren. Og han kritiserer de sakkyndige i terrorrettssaken, som ikke fant holdepunkter for «noen form for sikker skjevutvikling» i Behring Breiviks barndom. Han gjengir også et brev som sønnen har sendt ham fra fengselet.

– Omflakkende

«Jeg skulle ønske mye hadde vært annerledes. Og jeg kunne gjort mer. Spesielt for Anders kunne jeg ha gjort mer. Sånn er det», skriver faren i boka, som ble skilt fra moren da gutten var ett år.

Samtidig kaller han mye av det som er skrevet om ham i avisartikler og bøker, for spekulasjoner, halvsannheter og fiksjon.

«Det er en trist saus av anklager som jeg ikke kjenner meg igjen i og ikke kan forsvare meg mot», skriver han.

– Reaksjonært rettssystem

En mye omtalt periode i Anders Behring Breiviks liv er da barnevernet ropte varsku om problemer i familien. Gutten var fire år, og han og moren ble innlagt ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Etterpå advarer psykologen om mors vansker og spesielle forhold til gutten, og om fare for alvorlig skjevutvikling, i et brev som gjengis i boken.

Dette førte til at Jens Breivik bestemte seg for å gå rettens vei for å få omsorgen for gutten. Men selv om han var overbevist om at han hadde en god sak, ble motstanden for tøff.

«Jeg undervurderte et gammeldags, nesten reaksjonært rettssystem», skriver han og kaller dommeren «en gammel, konservativ gubbe».

«På den tiden gjaldt nemdlig morspresumpsjonen – altså at et barn skulle være hos sin mor. Det var nesten umulig for en far å få foreldreansvaret for et skilsmissebarn», skriver han.

Full av anger

Samtidig medgir han at han etterpå ikke var nok til stede, og sier han er full av anger over at han ikke gjorde mer for gutten.

«Skoleferier og helger var ikke nok. Han vokste opp med en fraværende far. Han hadde bare moren å forholde seg til.»

Faren stiller seg imidlertid helt uforstående til at de sakkyndige i terrorrettssaken konkluderer med at de ikke hadde opplysninger om bekymringer for Anders Behring Breiviks utvikling fram til puberteten.

Har de ikke lest psykologens rapporter fra 1983, lyder Jens Breiviks spørsmål.

«Farslengsel»

Breivik mener deler av sønnens manifest kan forstås ut fra erfaringer fra barndommen hans. I manifestet går den dømte massedrapsmannen hardt ut mot feminisme og likestilling og etterlyser menn og fedre med autoritet.

I boka gjengis et brev 35-åringen har skrevet til faren fra fengselet. Der avviser den dømte at «farslengsel» skal ha hatt noen betydning for at han ble så radikal.

«I virkeligheten vet vi begge at du alltid har vært en god far, som kun har vært et offer for sosialdemokratiets ekstreme statsfeminisme», skriver han, før han fortsetter kritikken av et Europa der menn «har blitt fratatt sin formynderrolle» og er ute av stand til å kontrollere «våre mødres, søstres og døtres emosjonelle ustabilitet». Senere inviterer han faren til å slutte seg til «den norske fascistbevegelse», i et brev som også beskylder faren for å være feig og tilbakestående. 


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere