RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Øyvind Håbrekke
Øyvind Håbrekke Foto: Heidi Schei Lilleås (Nettavisen)

Jubler for surrogati-forbud i India

Sist oppdatert:
KrF gleder seg over at fattige kvinner i India ikke kan utnyttes av norske par som vil kjøpe barn der.

India forbyr nå utenlandske homofile par og enslige å bruke indiske surrogatmødre for å skaffe seg barn.

I tillegg må søkere oppgi om deres hjemland godtar bruk av surrogatmødre, som nå er et krav. I Norge er det forbud mot surrogati, hvilket utelukker India som land å «hente» barn fra.

Nyheten mottas med stor glede i Kristelig Folkeparti (KrF):

- Dette er veldig gledelig. Det betyr at det blir slutt på at norske borgere kan kjøpe tjenester fra fattige kvinner i India. Surrogati-industrien har i lang tid utnyttet fattige kvinner i India, og norske borgere har bidratt til industrien som kunder. Det at indiske myndigheter ser at det er på tide å dra i håndbremsene, ser vi bare på som positivt, sier 2. nestleder i Familie- og kulturkomiteen, Øyvind Håbrekke (KrF), til Nettavisen.

- Dyrere i USA
- Men det vil fortsatt være mulig i mange andre land?

- Ja, det vil fortsatt være mulig. India har vært et av de landene som har hatt størst markedsandel blant norske brukere. Derfor håper jeg dette fører til at flere tenker seg om og lar være å benytte seg av dette.

- I USA er kostnadene mye høyere. Problemstillingen knyttet til utnyttelse av kvinner i USA – fordi mange der er opptatt av om de har råd til helseforsikringen, betale utdanning for barna etc.

- I villrede
- Hva kan den norske regjeringen gjøre med det?

- De kan gå å i dialog med amerikanske myndigheter og bidra aktivt i internasjonale organer for å få til forbud og strengere regler. Det er ingen partier i Norge som har tatt til orde for å tillate surrogati, samtidig som regjeringen er i villrede i forhold til hvordan de skal forholde seg til hele saken, mener Håbrekke.

Han understreker at Barne- og familiedirektoratet (Bufdir) har frarådet regjeringen den midlertidige forskriften de kom med i desember.

- Den offisielle frarådingen står ikke en gang på regjeringens informasjnsside om surrogati, sier Håbrekke oppgitt.

- Det viser en regjering som er uklar og forvirret i forhold til kvinner og barns rettigheter.

Regjeringen går inn for å sikre juridisk foreldreskap for barn i Norge født av surrogatmor i utlandet gjennom forslag til en midlertidig forskrift.

Les også Stravrums blogg: - Er det greit å kjøpe barn?

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum berører her tematikken: «Er det greit at nordmenn drar til India og leier en fattig kvinne til å føde barn for seg for 800.000 kroner?»

Mette-Marit og Øystein Mæland
At profilerte nordmenn, som avgått politidirektør Øystein Mæland og kronprinsesse Mette-Marit, åpent støtter surrogati - som er forbudt i Norge - har skapt blest her hjemme.

Les også: - Har Mæland brutt norsk lov?

Et skritt på veien ...
Lovforslaget som ble vedtatt i Stortinget like før jul, gjør det mulig å etablere juridisk foreldreskap, også i tilfeller der dette ikke er mulig etter dagens barnelov eller adopsjonslov.

«Eggdonasjon/surrogati er ikke tillatt i Norge, men noen nordmenn benytter seg av surrogati i utlandet. Av hensyn til barna det gjelder, har departementet vedtatt en midlertidig forskrift om farskap og foreslår nå en midlertidig lov om overføring av foreldreskap.»

- Må frarådes
- Jeg kan ikke begripe at man lager en midlertidig lov for å hjelpe mennesker som omgår norsk lov, uten samtidig å si at man fraråder norske borgere å inngå slike avtaler. Det burde stått på side 1 i proposisjonen. Det står ingen steder. Det står ikke engang i pressemeldingen fra statsråden, uttalte Håbrekke da til Nettavisen.

Han mener regjeringen bør være en pådriver i å bekjempe surrogatindustrien:

- Av hensyn til barna forventer vi at regjeringen arbeider for å sikre barna som kommer til Norge på denne måten, samtidig som de må bruke alle muligheter for til å bekjempe surrogatindustrien og forhindre at nye barn blir satt i slike situasjoner.

- Ungene kan spesialdesignes med valg av kjønn og egenskaper
Håbrekke er bekymret for kvinnene som betales for å føde frem barn for nordmenn:

- Vi stusser på at en rød-grønn regjering ikke viser større engasjement for fattige indiske kvinner som utnyttes av denne kyniske industrien. De lokkes med penger i kontrakter de ikke kan lese eller får kopi av. De interneres i kaserner og hybelhus for å være rugekasser for rike nordmenn. Ungene kan spesialdesignes med valg av kjønn og egenskaper. De tar keisersnitt fordi de vestlige genene gir større barn enn det indiske kvinner er vant til.

- Dette er avl, og det er overgrep mot kvinnene. Norske borgere er en del av dette. Den rød-grønne regjeringen trekker på skuldrene og virker ganske uinteressert, presiserte han.

- Flere spørsmål enn svar
Han sier KrF vil se nøye på forslaget:

- Det er bra at regjeringen arbeider for å sikre barna som kommer til Norge etter å ha blitt født av surrogatmor i utlandet. Vi vil se nøye på dette forslaget, men foreløpig ser det ut til at det reiser flere spørsmål enn det besvarer,

Øyvind Håbrekke

Håbrekke er kritisk til å gi «gult lys» til noe barneloven forbyr:

- KrF vil stille en hel rekke kritiske spørsmål til departementet. Disse må vi ha gode svar på før vi kan ta stilling til om vi støtter forslaget slik det ligger. Vi vil stille krav. Vi må blant annet ha forsikringer om at dette er et reelt amnesti og ikke en permanent åpning. Regjeringen må love at de ikke vil forlenge søknadsfristen eller varigheten av den midlertidige loven, påpekte KrF-politikeren.

Fakta
«Formålet med den midlertidige loven er å gi et rettslig grunnlag for å etablere foreldreskap. Den som kan søke foreldreskap etter denne loven er fars nåværende eller tidligere ektefelle, registrerte partner eller samboer – uansett kjønn. Det er derfor barnets sosiale forelder som kan søke foreldreskap etter loven. Loven stiller krav om at søker og barnets far sammen inngikk avtale med surrogatmor, og at de kan dokumentere et ønske om å oppfostre barnet i fellesskap. Adopsjonsloven gjelder så fremt ikke annet er bestemt i den midlertidige loven. Det er blant annet et vilkår at avgjørelsen skal være til barnets beste og barnet skal høres. Den midlertidige loven gjør det mulig å overføre foreldreskap uten samtykke fra juridisk far. Forslaget omfatter tilfeller der søker er bosatt i Norge og barnet oppholder seg i Norge. Siste frist for å søke er 1. januar 2014. Det foreslås at loven trer i kraft straks og oppheves 31. desember 2015.»

Les hele pressemeldingen fra departementet her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere