RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jusprofessor Jo Stigen
Jusprofessor Jo Stigen Foto: Uio

Jusprofessor: FN-resolusjon gir ikke Norge folkerettslig grunnlag til å krige i Syria

Sist oppdatert:
Norge er bedt om å bidra militært mot IS i Syria, men har trolig ikke det folkerettslige grunnlaget på plass.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) bekrefter at Norge har fått en forespørsel fra USA om å bidra i kampen mot Den islamske stat (IS) i Syria. Eriksen Søreide sier imidlertid til NRK at Norge først må vurdere det folkerettslige grunnlaget.

Jusprofessor Jo Stigen sier det er én av tre ting som må på plass for at et slikt bidrag skal ha et folkerettslig grunnlag.

- For at det skal være et folkerettslig grunnlag, trenger man enten et samtykke fra regjeringen i landet (president Assad red.anm.), eller det må være bruk av makt i selvforsvar, eller man må ha en sikkerhetsrådsresolusjon i ryggen som er tilstrekkelig konkret og som autoriserer maktbruk. Da er de magiske ordene at Sikkerhetsrådet autoriserer «all necessary measures» (alle nødvendige virkemidler). I tillegg må det være en geografisk angivelse, sier ekspert på internasjonal strafferett ved Universitetet i Oslo, Jo Stigen, til Nettavisen.

Vedtok IS-resolusjon etter Paris-terror
FNs sikkerhetsråd vedtok enstemmig en resolusjon 20. november etter Paris-terroren, som ikke autoriserte, men oppfordret alle medlemsland med påkrevd kapasitet til å «ta i bruk alle nødvendige virkemidler, i henhold til internasjonale lover, (…) mot områdene som kontrolleres av ISIL i Syria og Irak, og hindre og slå ned på terrorhandlinger (…) og fjerne trygge havner de har etablert over betydelige deler av Irak og Syria».

- Enhver resolusjon kan være gjenstand for tolkning, men må være tilstrekkelig klar. Det kan også være betingelser for våpenbruk og tidsangivelser som må tolkes, sier Stigen.

- Autoriserer ikke maktbruk
- Jeg synes ikke det fremstår som klart at denne resolusjonen autoriserer maktbruk. Og det skal ikke være uklart når maktbruk autoriseres. For det første viser ikke rådet til FN-paktens kapittel VII, noe som ellers er vanlig når maktbruk autoriseres. Dessuten ser vi at Sikkerhetsrådet bare «calls upon» og ikke «authorizes» FNs medlemsstater til å handle.

Stigen understreker at resolusjonsteksten legger trykk på «internasjonal lov».

- Videre, og kanskje viktigst, presiserer rådet at staters maktbruk må være «in compliance with international law, in particular the United Nations Charter». En slik formulering ville ikke vært nødvendig hvis resolusjonen uten videre autoriserte maktbruk, sier Stigen.

- Uttrykker politisk støtte
- Det kan derfor hevdes at resolusjonen kun uttrykker politisk støtte til maktbruk, uten å skape et selvstendig folkerettslig grunnlag for maktbruken. Hvis dette er en riktig forståelse, gir ikke resolusjonen statene mer rett til maktbruk enn de ville hatt uten den. Og i så fall vil det fortsatt være statenes eget ansvar om en framtidig maktbruk blir funnet å være i samsvar med folkeretten eller ikke, fortsetter Stigen.

Norge bidrar allerede i kampen mot IS i Irak med blant annet opplæring av kurdiske Peshmerga-soldater i Nord-Irak og den irakiske hæren i Bagdad-området. Eriksen Søreide har uttalt at Norge har et folkerettslig grunnlag til å bidra militært i Irak, ettersom vi har en invitasjon fra irakiske myndigheter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere