RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
VOKTER: Flere steder i verden har lamaer blitt brukt til å vokte sauer. Foreningen Bygdefolk for rovdyr mener det er et tiltak som bøndene bør få støtte til. Foto: Scanpix
VOKTER: Flere steder i verden har lamaer blitt brukt til å vokte sauer. Foreningen Bygdefolk for rovdyr mener det er et tiltak som bøndene bør få støtte til. Foto: Scanpix

Kan denne løse ulvedebatten?

Sist oppdatert:
- Den er aggressiv og hindrer ulven i å forsyne seg av sauene.

Ulven herjer i Hedmark for tiden. Over 50 sauer antas å ha blitt tatt av det omdiskuterte rovdyret i juni. Både i Engerdal og Tolga har fylkesmannen gitt tillatelse til felling av ulv, som følge av angrepene.

Leder i foreningen Bygdefolk for rovdyr, Lars-Erik Lie, mener løsningen på problemet ikke ligger i ulvejakt, men heller at bøndene må passe på dyra sine bedre. Og at de får hjelp til dette av staten.

FOR ULV: Leder i Bygdefolk for rovdyr, Lars-Erik Lie. Foto: Arve Herman Tangen

Foreningen er helt klar på at det er plass til både sau og ulv i Norge. De har flere forslag til en løsning på den gående debatten.

- Det må en politisk forandring til. I dag sier de ja, takk, begge deler. De vil ha rovdyr, og betaler derfor erstatning til sauebønder som mister dyra sine. Vi mener løsningen ligger i at det må settes i gang preventive tiltak, sier Lie til Nettavisen.

Han foreslår fire tiltak:

  • Tilskudd til å sette opp elektriske og høye rovviltsikre gjerder.
  • Ved sauehold i utmark bør flokken voktes ved aktiv gjeting, av gjeterhund eller lama.
  • Tilskudd til bønder slik at de kan gå over til andre sauetyper som har bedre flokk- og fluktinnstinkt.
  • Eventuelt tilskudd til bønder, slik at de kan gå over til drift med kyr eller gris.

Fakta: Lama som sauevokter

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Lamaen er naturlig aggressiv mot dyr i hundefamilien - blant annet ulver, hunder og rev.

Dette skyldes mest sannsynlig at lamaer tidligere var svært utsatt når dyr i canid-familien sanket mat. Noe som kan ha utviklet en aggresjon mot akkurat disse dyrene.

At lamaen hevder revir, betyr at den i møtet med en saueflokk etter hvert vil anse flokken som sin familie og beitet som sitt territorium.

- Geografi og andre forhold avgjør hva som fungerer best hos hver enkelt bonde. Jeg skjønner at det kan bli dyrt hvis hver eneste saueflokk skal gjerdes inn med dyre rovviltsikre gjerder, men jeg vi tro det er mulig for flere bønder å gå sammen om å sikre dyra sine, sier Lie.

Lama aggressiv mot ulv
Skal en bonde ha sauer i utmark, er foreningen klar på at de må passes på. Enten ved å bruke en god gammeldags gjeter, gjeterhunder eller det litt mindre kjente fenomenet: vokterlama.

- Det er gjort forsøk med lamaer noen steder, og det har fungert bra. Det som er med lamaen er at den er veldig aggressiv. Blir den satt ut i en saueflokk nærmest bor den sammen med sauene og fungerer som skremsel for ulven, forteller han og legger til at denne gjeterformen ikke er særlig utbredt i Norge ennå.

- Vi mener dette kan være én løsning.

Lie og Bygdefolk for rovdyr foreslår også en kombinasjon av flere tiltak, for best mulig resultat.

- For eksempel aktiv gjeting på dagtid, og nattinnhegning med gjeterhunder som vokter om natten.

Hva mener du? Ta debatten i kommentarfeltet nederst i saken!

- Villsau flinkere til å komme seg unna
Omlegging til norsk ursau eller villsau kan også få ned antallet dyr som blir tatt av rovdyr, mener foreningen.

- Disse sauetypene er lettere og har fluktinstinktene i behold. De er mye mer fornuftige i sin framferd enn de nye norske sauene.

Ifølge Lie er de også fysisk bedre i stand til å komme seg unna et rovdyr som jakter dem.

- De organiserer seg og benytter flokkmentalitet. Og ikke minst klarer de å løpe og hoppe. De er rett og slett flinkere til å komme seg unna.

Han mener den sauetypen de fleste bøndene har i dag er et for lett bytte for ulven.

- De er avlet fram slik at de har mest mulig kjøtt og ull på kroppen. Noen kan veie opptil 100 kilo. De har verken flokk- eller fluktinstinkt, så når en ulv går etter dem vet de ikke hva de skal gjøre, sier han, men legger til at forstår at det kan bli problematisk for en bonde å skifte sauerase.

- Villsauen og ursauen er lettere og dermed er det mindre kjøtt på dem.

-Ikke lystmordere
Som foreningsnavnet Bygdefolk for rovdyr tilsier, er de rundt 600 betalende medlemmene sterkt for å la rovdyrene leve.

Lie synes ulven har fått et dårligere rykte enn fortjent.

- 90-95 prosent av kostholdet til ulven består av elg. Unntaket er streifulvene som har brutt ut av flokken for å lete etter make. Én enkelt ulv klarer ikke ta en hel elg alene, og dermed tyr den til enklere løsninger, som sauer er, hevder han.

At en ulv kan drepe titalls med sauer på kort tid, skyldes biologien, mener han.

- Det er ikke lett å få tak i mat i naturen. Når en ulv kommer over en hel saueflokk tar den gjerne flere for å lagre mat til dårligere tider. Problemet er at den ikke får med seg alt med en gang, og at den ikke tør gå tilbake når mennesker har oppdaget dyra. Det blir feil å si at ulver er lystmordere. Intensjonen er å spise opp alt.

- Må skje en forandring
Det eneste som kan gjøre noe med ulveproblematikken, er ifølge Bygdefolk for rovdyr at det skjer en politisk forandring.

- Det gjøres tiltak i dag, så det er ikke slik at ingenting skjer. Men for å få en forandring mener vi at hele erstatningsordningen må fjernes. Ordningen har ført til at det blir for lettvint å rapportere inn all død sau som rovdyrtap. Det foregår mest sannsynlig en del svindel der, sier Lie.

- Vi foreslår at alle pengene som i dag brukes på erstatninger puttes i en pott sammen med pengene som blir brukt til jakt på rovdyr, og at denne potten går øremerket til preventive tiltak, fortsetter han.

Forslaget går ut på at bønder som er veldig utsatt for ulv skal få mer i tilskudd enn bønder som ikke er fullt så utsatt.

- Pengene skal gå til gjeting, gjerder og omlegging til andre saueraser, avslutter Lie.


Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere