RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Anonymous (Ap)

Kannibaler eller frihetskjempere?

Sist oppdatert:
Hvem er egentlig disse opprørerne som Vesten vil hjelpe?

Verdens mektigste ledere er denne uken samlet i Nord- Irland for delta på G8-toppmøtet. Konflikten i Syria er det viktigste temaet under toppmøtet. Men verdenslederne er ikke enige om hvordan de skal forholde seg til borgerkrigen. Russlands president, Vladimir Putin, er regimets eneste allierte i den vestlige verden. Han kritiserer blant annet USAs president Barack Obama for å ha gitt grønt lys til å forsyne opprørerne i Syria med våpen.

Putin har gått så langt som å anklage sine kolleger i G8 for å støtte det han omtaler som kannibaler. Den russiske presidenten viser til en video med en antatt syrisk opprører som tilsynelatende spiser et menneskeorgan han har kuttet ut av kroppen til en død regimesoldat.

Kritiske røster mener opprørerne består av svært ekstremistiske elementer som vil kunne slå tilbake på Vesten om de skulle overta makten i Syria.

Mange ulike fraksjoner
Svenske Aron Lund har forsket mye på den syriske motstandsbevegelsen i Syria, og er Sveriges fremste ekspert på området.

Han sier de syriske opprørerne består av svært mange fraksjoner som er ulike i både størrelse og ideologi.

- Det er viktig å forstå at den syriske krigen utkjempes lokalt. Mange av gruppene har ikke et sterkt nærvær i hele landet, men er veldig sterke i en region. Tawhid-brigaden er egentlig bare sterke i Aleppo. Men ettersom Aleppo er Syrias største by, så spiller de en viktig rolle i krigen og får dermed penger og våpenforsyninger fra Tyrkia, sier Syria-eksperten og journalisten Lund til Nettavisen.

- Dette handler mye om opprørsgrupper som har vokst fram i sin lokale kontekst og fokuserer på de problemene de har der.

- Har lite makt
Han sier det er rundt 20 store opprørsgrupper og allianser som dominerer krigen, men at det finnes sammenlagt et hundretall mindre grupper. Den syriske frigjøringshæren, som selv hevder de har om lag 80.000 medlemmer, er den største opprørsgruppen i Syria. Frigjøringsarmeen er en slags paraplyorganisasjon som har forent flere mindre grupper.

- Mange av de gruppene som tilhører Den syriske frigjøringshæren, er jo mektige grupper i seg selv. Så spørsmålet er hvor mye makt den sentrale ledelsen i Frigjøringshæren på grensen til Tyrkia egentlig har. Det er ikke så mye, sier Lund.

Han forteller at grunntanken med Frigjøringshæren var å ha en organisasjon som virker samlende på de mange mindre grupperingene som kjemper mot Bashar al-Assad-regimet. Dermed kan land som støtter opprørerne - som USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia - enklere forholde seg til en part i motstandsbevegelsen.

- De ønsket å bygge en sentral ledelse som ikke fantes fra før. Men enn så lenge kan man ikke si at Frigjøringshæren har beslutningsmakt, sier Lund.

Konservativ islamisme
- Kan du si litt om ideologiene til de ulike gruppene?

- Generelt så er perspektivet at det nesten alltid er noe form av konservativ sunni-islamisme blant de væpnede gruppene som slåss nå. Visse grupper er egentlig ganske lite ideologiske, men kommer fra det sunnimuslimske, kulturelle miljøet og sier de vil ha en islamsk stat, men at de ikke har problemer med demokratiske valg. Andre grupper er mer strikte og sier de kan ha demokratiske valg, men at det innebærer å ha en muslimsk president. Andre grupper er enda mer ekstreme og snakker om at de skal ha sharialover og ikke noe demokrati, sier Lund.

- De islamistiske gruppene er dominerende i den væpnede motstanden i dag, og kommer til å ha stor innflytelse over Syrias framtid. Men man skal ikke se seg blind på ideologi heller. Det som vil avgjøre maktkampen, vil være andre faktorer som hvem som får støtte av omverden, regionale konflikter, inkludert mellom islamistiske grupper.

- Man skal huske at mange av dem som er i disse gruppene, er militære avhoppere fra Assad-regimet som nå sier de er islamister. Men skulle man etter hvert få frie valg i Syria, så kan det være at de vil snu igjen. Men krigen så langt oppfordrer til radikal islamisme, understreker Lund.

Reiser til Syria for å krige
Borgerkrigen i Syria har vart i drøyt to år og krevd anslagsvis 93.000 menneskeliv. Det som også karakteriserer denne krigen, er det relative store antallet på utenlandske islamister som reiser til Syria for å delta i kamphandlingene mot Assad. Bare i Skandinavia er det flere titalls borgere som i løpet av krigen har reist til Syria for å delta i motstandskampen.

- Jeg tror man aldri har sett en så rask mobilisering av utenlandske islamister til en krig noen gang, verken i Irak, Somalia eller i krigen i Libya, sier Lund.

- Hva er årsaken til at så mange utenlandske islamister reiser til Syria for å delta i krigen mot Assad-regimet?

- Jeg tror det er tre hovedgrunner til det. Én av dem er at krigen har en stor betydning i seg selv, det er et viktig land og det er mange flyktninger i Europa som har bånd til Syria. Dette med at det er sunnimuslimer som kjemper mot sjiamuslimer ligger også i bunn. Det finnes sunni-islamister som leter etter den typen konflikter.

Støttes av Vesten
- Den andre grunnen er at dette skiller seg fra Somalia og Irak fordi Vesten støtter kampen mot Assad, og derfor er de (utenlandske islamister) ikke like presset som dem som ønsket å kjempe for al-Qaida i Irak eller Somalia. Det var veldig tabu å slåss for al-Qaida.

- Den tredje grunnen er at det er enkelt å reise ned dit. Det er ikke så komplisert som det var i for eksempel Afghanistan hvor man først måtte reise langt og deretter reise gjennom landet i hemmelige kolonner. Man reiser ned til Tyrkia, tar seg over grensen, får et våpen i hendene og setter i gang.

Lund understreker at ikke alle de tilreisende deltar aktivt i kamphandlingene mot syriske regimesoldater, men at det også er mange som støtter med hjelp i legetime former.

Det finnes ingen konkrete tall på hvor mange utlendinger som har deltatt i de aktive kamphandlingene mot det syriske regimet. Men Lund viser til undersøkelser som anslår i underkant av ti tusen.

- Men i løpet av den korte tiden krigen har vart, så har det vært langt flere som har reist til Syria enn til andre konflikter. Så hastigheten har overgått andre konflikter.

Kannibaler?
Putin har gjort et stort poeng ut av en video av en antatt opprører som tilsynelatende spiser menneskeorganer. Den russiske presidenten fremstilte nærmest videoen som representativ for syriske opprørere i forkant av G8-toppmøtet. Men Lund mener videoen er helt klart et isolert tilfelle.

- Dette er et ganske ubetydelig tilfelle. Derimot finnes det alvorlige tilfeller av overgrep blant opprørerne som likvideringer og tortur, sier Lund og understreker at det er regimets overgrep som er hovedårsaken til død og fordervelse i Syria så langt.

- Ser du noen nær ende på denne konflikten?

- Nei, det gjør jeg ikke. Man skal aldri være unødvendig pessimist, men det ser veldig mørkt ut. Det pågår en konflikt på to plan. Den ene pågår inne i Syria med ekstremister på begge sider. Den andre konflikten pågår på internasjonalt nivå med for eksempel USA mot Russland og Iran mot Saudi-Arabia. Det er vanskelig å se at det blir en løsning på Syria-konflikten før det er en enighet mellom de drivende aktørene i omverden, sier han.

Tre store grupper
Lund har overfor den britiske avisen The Independent ramset opp flere av de større gruppene som kjemper på slagmarken i Syria. De tre største bevegelsene er Den syriske islamske fronten (SIF), Den syriske frigjøringshæren (FSA) og Den syriske islamistiske frigjøringsfronten (SILF).

Den syriske islamske fronten (SIF) ledes av Abu Abdullah al-Hamawi. Ifølge gruppen selv, besto de av om lag 25.000 medlemmer i desember 2012.

Gruppen er en allianse av salafister som ble dannet i desember i fjor. Den mottar støtte fra konservative geistlige i Golfen, og ønsker en islamistisk stat med sharialovgivning.

Den syriske frigjøringshæren (FSA) er som tidligere nevnt en slags paraplyorganisasjon for flere mindre opprørsgrupper. Bevegelsen ledes av brigadegeneral Salim Idriss, og de hevder selv at de har 80.000 medlemmer. De mange gruppene i FSA opererer i hovedsak på egen hånd, og lederen Idriss fungerer derfor mest som en talsperson snarere enn en militærsjef. Idriss er en sekulær nasjonalist, mens mange av gruppene han representerer er tilhengere av et islamsk styre.

Den syriske islamistiske frigjøringsfronten (SILF) har ifølge eget utsagn mellom 35.000 og 40.000 medlemmer, og ledes av Ahmed Eissa al-Sheikh. Bevegelsen er en ganske løs islamistisk allianse som ble dannet i fjor høst. Hovedideologien går ut på «mer islam og mindre Assad». Den består av rundt 20 væpnede opprørsgrupper, og sluttet seg til paraplyorganisasjonen FSA i desember i fjor.

Klare bånd til al-Qaida
Flere av opprørerne i Syria har også klare bånd til terrornettverket al-Qaida, deriblant bevegelsen Jabhat al-Nusra som ledes av Abu Mohammed al-Golani. Gruppen består anslagsvis av mellom 5000 og 7000 medlemmer, inkludert et stort antall utenlandske islamister som reiser til Syria for å delta i kamphandlingene.

Gruppen begynte å organisere seg i all hemmelighet i midten av 2011 med støtte fra al-Qaida i Irak. Gruppen ble stemplet som en terrororganisasjon av USA i begynnelsen av januar i 2012. De skyr formelle allianser, men samarbeider pragmatisk med andre opprørsgrupper.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere