RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Kjetil Mæland, Nettavisen)

Kemneren tok halve pensjonen

Sist oppdatert:
Pensjonisten satt igjen med langt mindre enn han kunne leve for, etter at kemneren hadde tatt pengene.

Se regnestykket i bildet over. Pensjonisten hadde en brutto pensjon på 24.794 kroner. Etter skattetrekket på 6.446 kroner tok kemneren 12.893 kroner. Dermed satt mannen igjen med 5.455 kroner pluss en privat pensjonsforsikring som ga ham 2.700 kroner ekstra. Det skulle dekke både husleia og levekostnader.

- Her sitter Oslo kemnerkontor med alle opplysninger i saken og kjenner inntektene hans, og likevel gjør de dette uten å orientere ham. De må ha sett at han ikke hadde noe igjen å leve for, sier advokat Øyvind Olsen som saksøkte Oslo kemnerkontor på vegne av mannen.

- Statlig innkreving går på rettssikkerheten løs, sier han.

Har du havnet i trøbbel med kemneren og har et godt nyhetstips? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no

Gikk galt
Dette er historien om en pensjonert lege som tok opp kampen med kemneren. Legen er kanskje Norges fremste spesialist på sitt område, men økonomi var ikke hans sterke side.

- Han hadde et enkeltmannsforetak og en inkompetent regnskapsfører. Jeg mener at manglende veiledning og bruk av snarveier ledet ham inn i dette, sier hans advokat Øyvind Olsen til Nettavisen. For legen selv er denne saken en stor belastning, og han ønsker ikke å kommentere saken.

I dag står legen igjen med cirka 3 millioner kroner i ubetalt skatt. Det gjorde at Oslo kemnerkontor begynte å trekke mannen for 59 prosent av pensjonen – altså 14.628 kroner.

Gjennom flere klagerunder gikk trekket ned til 44 prosent, deretter 10 prosent for så å sprette opp til 52 prosent igjen. Det er en lønnsslipp med trekk på 52 prosent du ser i bildet over. Dette gjorde at mannen gikk til sak mot Oslo kemnerkontor. I en fersk dom har retten satt trekkprosenten til 21 prosent av statlig pensjonsutbetaling.

... og dette mente kemneren

– Utregning av trekkene skjer maskinelt basert på en matematisk modell som ikke er spesiell for Oslo men som gjelder på landsbasis, sier divisjonsdirektør Jorunn Sunde ved Oslo kemnerkontor til Nettavisen.

Hun sier at denne modellen tar hensyn til forventet inntekt, skattetrekk, boutgifter og kostnader til livsopphold og eventuelle andre opplysninger som kemnerkontoret har.

Hun sier at hun ikke kan kommentere denne konkrete saken spesielt men påpeker at kemnerkontoret må ha dokumentasjon på de reelle kostnader skyldnerne har for at disse kostnadene skal gjelde.

– Hvis det blir klaget på trekket så blir det en individuell vurdering av sakene, sier Sunde. Hvordan vurderingen har vært i denne konkrete saken vil hun ikke kommentere.

Ut fra tingrettsdommen kan det synes å være nettopp boutgiftene Oslo kemnerkontor ikke har ønsker å ha tatt hensyn til. Ifølge dommen har kemneren anført følgende:

«Satsen for livsopphold til en enslig person er for tiden 7 405 kroner per måned. Det er benyttet sats som gjelder utleggstrekk som antas å løpe i mer enn fem år. Det er ikke grunnlag for å benytte den sats som benyttes i gjeldsordningssaker. Boligutgifter på 9 000 kroner per måned overstiger hva som er rimelig og nødvendig for en enslig person. Det er mulig for klageren å få en bolig av tilfredsstillende standard for 6 500 kroner per måned. Klageren har ikke behov for å leie noe mer enn en ettroms bolig. På denne bakgrunn anføres det prinsipalt at NN trenger 7 406 kroner for å ha rimelig midler til sitt underhold, slik at det er rom for utleggstrekk på 11 799 kroner, tilsvarende 52 prosent av brutto ytelse.»

Det kan altså synes som om kemneren mener at 9000 kroner er altfor høye bokostnader og at en leilighet til 6500 bør være tilstrekkelig, men at skyldneren i dette tilfellet trenger én krone til bokostnader. Altså at det er noen andre som betaler hans boligkostnader.

Dette synet var retten altså ikke enig i.

- Mister grepet
I dette tilfellet hadde mannen ressurser til å la en advokat ta opp kampen med kemneren. Mange gjeldsofre har ikke samme mulighet.

- Det går på rettssikkerheten løs når kreditor er sin egen namsmann, sier advokat Olsen. Han mener at kemneren ofte ikke setter seg inn i skyldnerens økonomiske situasjon, men setter en høyt trekk og heller venter på at skyldneren skal klage.

- Det er nok mange som helt mister grepet om sin økonomi når kemneren begynner å trekke penger. I slike saker starter man med ryggen mot veggen. Kemneren er en mektig etat og det er ikke alle som orker å argumentere overfor dem, sier advokaten.

Hvis gjeldsofre skal bruke advokat må de betale regningen selv. Det er i utgangspunktet ikke fri rettshjelp i slike saker, og Øyvind Olsen er ikke gratis.

Lite igjen
- Det er tøft å klage, men ofte kommer man helt eller delvis gjennom med en klage på trekk. Årsaken er at kemneren ikke gjør grunnarbeidet og kartlegger den økonomiske situasjonen før de beregner trekket, sier han.

Det gjorde imidlertid retten når det gjelder den pensjonerte legen.

Retten kom til at av de totalt 19.200 kronene mannen hadde utbetalt etter skatt, så kunne kemneren ta 5.300 kroner. Retten mener at 6.500 kroner i boutgifter er tilstrekkelig. I tillegg får han beholde 7.400 kroner i livsopphold. Det dekker altså ikke mannens leiekostnader på 9000 kroner i dag.

- Du får ikke mye for 6.500 kroner. Retten mener at mannen skal flytte fra sin leilighet og til en studenthybel i utkantstrøkene for å betale sin gjeld til kemneren, sier Olsen.

Har du havnet i trøbbel med kemneren og har et godt nyhetstips? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere