RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kinas ettbarnspolitikk er historie

Sist oppdatert:
Kina tok søndag offisielt farvel med den omstridte ettbarnspolitikken og vedtok en ny lov som gir gifte par anledning til å få to barn.

Myndighetene er dypt bekymret over eldrebølgen som har skylt inn over Kina, som med sine 1,37 milliarder mennesker er verdens mest folkerike land.

Andelen arbeidsføre kinesere er på vei nedover, noe som har skapt frykt for økonomisk stagnasjon.

Årlig fødes det rundt 17 millioner barn i Kina, og håpet er at lovendringen vil resultere i minst tre millioner flere fødsler årlig.

Redusert vekst

Ettbarnspolitikken, som ble innført på 1970-tallet, antas å ha forhindret rundt 400 millioner barnefødsler i Kina, og den har trolig bidratt sterkt til den sterke økonomiske veksten landet har opplevd de siste tiårene.

Fakta: Ettbarnspolitikken

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Ettbarnspolitikken ble innført fra 1980.

* Hensikten var å kontrollere den raske befolkningsveksten som ble ansett som et hinder for økonomisk vekst i landet.

* Kina har fått internasjonal kritikk for måten ettbarnspolitikken har vært gjennomført på, blant annet ved hjelp av tvangsaborter og tvangssterilisering.

* Kinas befolkning er i dag på 1,37 milliarder og vokser fortsatt, men befolkningen blir nå stadig eldre, og arbeidsstyrken har sluttet å vokse.

* Kinesiske kvinner får i dag i gjennomsnitt 1,6 barn, godt under de 2,1 som er nødvendig for å opprettholde befolkningstallet på sikt.

* Ettbarnspolitikken har ikke vært absolutt. Det har vært gjort unntak for etniske minoriteter og for ektepar på landsbygda hvis den førstefødte er jente. Siden slutten av1990-tallet har ettbarnspolitikken blitt myket opp flere ganger, senest i 2013.

* Kombinasjonen av ettbarnspolitikken og en kulturell preferanse for guttebarn har ført til at Kina i dag har et stort kvinneunderskudd. I 2014 ble det offisielt født 118 gutter per 100 jenter. (Kilde: AFP, DPA, NTB) (©NTB)

Millioner av kinesere er løftet ut av fattigdom, men veksten er nå i ferd med å avta. Fjorårets vekst var på rundt 7,3 prosent, men blir trolig ned mot 7 prosent i år.

I tredje kvartal i år var veksten på 6,9 prosent, og det var det laveste på 25 år. Enkelte forskere frykter at beslutningen om å oppheve ettbarnspolitikken, kommer altfor sent.

Høstet kritikk

Beslutning om å oppheve ettbarnspolitikken ble kunngjort av Kommunistpartiet i oktober, og søndag ble loven undertegnet. Fra nyttår trer den i kraft, melder nyhetsbyrået Xinhua.

Kina har høstet internasjonal kritikk for måten ettbarnspolitikken har vært håndhevet på, blant annet ved hjelp av tvangsaborter og tvangssterilisering.

En nasjonal kommisjon har avgjort straffereaksjonene, som også har inkludert bøtelegging av familier som har fått mer enn et barn.

Ett og et halvtbarnspolitikk

Unntakene fra ettbarnspolitikken har imidlertid vært mange. Etniske minoriteter har kunne få flere barn, og det samme har bønder på landsbygda dersom den førstefødte var en jente.

Kinesiske kvinner har derfor i gjennomsnitt hatt 1,6 barn, og enkelte har spøkefullt omtalt ettbarnspolitikken som en ett og et halvtbarns-politikk.

Den nye loven åpner for at ektepar kan få to barn, men setter grensa der.

Kvinneunderskudd

Myndighetene anslår at arbeidsstokken vil vokse med rundt 30 millioner fram mot 2050 som følge av lovendringen, og at økonomien på lengre sikt vil vokse med 0,5 prosent ekstra i året som et resultat av tobarnspolitikken.

Kombinasjonen av ettbarnspolitikken og kulturelle preferanser for guttebarn, har ført til at Kina i dag har et stort kvinneunderskudd, og det er uklart om lovendringen vil endre på dette.

I 2014 ble det offisielt født 118 gutter per 100 jenter i Kina. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere