RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Afghanistans president Hamid Karzai må for første gang gi fra seg sin rolle som leder av landet. Hans åtte-års periode er over. 30 000 000 innbyggere venter spent på resultatene 5. april.
Afghanistans president Hamid Karzai må for første gang gi fra seg sin rolle som leder av landet. Hans åtte-års periode er over. 30 000 000 innbyggere venter spent på resultatene 5. april. Foto: Javed Tanveer/ NTB Scanpix

Kniver om makten i Afghanistan

Sist oppdatert:
For første gang må president Hamid Karzai gi fra seg lederstolen. Afghanistan velger ny president 5. april.

President Hamid Karzai har styrt Afghanistan siden 2001, da han ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimsstyre etter Talibans fall.

I 2005 ble han offisielt valgt til president i et demokratisk valg. I to perioder har han ledet landet med sterk innflytelse fra USA.

Nå må han gi fra seg lederstolen. I april venter nesten 30 millioner spente innbyggere på hva som vil vente dem de neste fire årene.

En risikosport
En rekke valg de siste ti årene har vist hvor uforutsigbare, og sårbare valgene i Afghanistan er.

- Det er en risikosport for både de som deltar, og for de som åpent støtter sine kandidater. Det er også kjent at det er kontakter, familiebånd og spesielt etnisk tilhørighet som avgjør valgene. For å forstå det politiske spillet i Afghanistan, er det avgjørende å ha kunnskap om de synlige og usynlige båndene, skriver Afghanistankomiteen i et innlegg om valget i 2014.

De tre mest aktuelle kandidatene er Ahmad Zia Massoud, Dr. Abdullah Abdullah og Ashraf Ghani Ahmadzai. Les mer om kandidatene lenger ned i artikkelen.

Afghanistan lider av uenigheter blant landets flere etnisitetsgrupper. Den pashtunske gruppen, som hevder at de er eneste ekte afghanerne, kniver om makten usbekerne og tajikerne er i ferd med å få. I årets presidentvalg står koalisjonspartiet til tajikerne og usbekerne sterkest.

Kan beholde innflytelsen
Til tross for at Karzais åtteårsperiode er over, kan han sikre fortsatt innflytelse ved å innsette en såkalt marionette, slik Vladimir Putin gjorde i Russland.

Etterretningssjef Asadullah Khalid troner på listen over Karzais mulige etterfølgere. Khalid er kjent som en fryktløs handlingens mann. I et krigsherjet land, vil etterretningssjefens jernhånd trolig verdsettes.

Det gjenstår å se om Karzai vil jobbe for å sikre videre innflytelse, eller om han vil trekke seg tilbake.

De mest populære kandidatene
Her er en presentasjon av de mest populære kandidatene før valget 5. april 2014:

Kandidat Dr. Abdullah Abdullah. Foto: Facebook

Dr. Abdullah Abdullah
Den konservative kandidaten er Dr. Abdullah Abdullah (tajik og pashtun). Under presidentvalget i 2009 var Abdullah den fremste utfordreren til nåværende president Hamid Karzai. Ifølge Afghanske og internasjonale medier er Abdullah trolig blant de sterke kandidatene også i årets valg. Dr. Abdullah har to fordeler i valget. Det ene er at han også var en sterk støttespiller av Nordallianselederen Massoud, noe som betyr mye for det tajikiske folket. Det andre er at hans mor er pashtunks, noe som gir han fordeler i de sørlige, pashtunske områdene. Abdullahs parti er også en del av Afghanistans Nasjonale koalisjon (ANK). En intern utfordrer i ANK er Yonus Qanoni. Men mye tyder på Abdullah fremstår som både sterkere politisk, men også er ledende i popularitet. I 2009 ble Abdullah beskyldt for korrupsjon og underslag av 10 millioner dollar. Beskyldningene resulterte i at Abdullah Abdullah trakk seg som presidentkandidat.

Kandidat Ahmad Zia Massoud. Foto: Youtube

Ahmad Zia Massoud
Mellom 2004 og 2009 var Ahmad Zia Massoud (tajik) visepresident i Karzai sin regjering. Presidentkandidaten har bygget seg opp i skyggen av sin avdøde bror Ahamed Shah Massoud. Han er mest kjent som lederen av Nordalliansen, som sammen med amerikanerne beseiret Taliban i 2001. Ahmad Zia Massoud leder partiet Jamiat-e Islami, et sterkt parti blant tajikerne. Massouds forhold til Karzai ble svekket da han ble marginalisert av egen regjering. I perioden som visepresident mistet han trolig støtte og sympati, som et resultat av blant annet manglede beslutningsmyndighet. Med seg har Massoud den usbekiske lederen general Dostum og Hazara-høvdingen Ustad Mohaqeq. Begge er svært populære i sine respektive folkegrupper, og kan med sin innflytelse hente inn mange stemmer under valget. Dostum støttet Karzai i 2009. Massoud var selv en frontkjemper og major i Nordalliansen og var med å bekjempe Taliban.

Kandidat Ashraf Ghani Ahmadzai. Foto: Facebook

Ashraf Ghani Ahmadzai
Ahmadzai (pashtun) er blant de mest populære kandidatene før årets valg. Pashtuneren har både jobbet og studert i USA. Han har også en åpen og god relasjon til den vestlige stormakten. Blant de fire teknokratiske kandidatene, er Ghani utpekt som den mest populære og innflytelsesrike kandidaten. 64-åringen er som følge av valgnederlaget i 2009, svært motivert til å stille opp i den kommende runden. Han blir også omtalt som dyktig akademiker og byråkrat. Den tidligere finansministeren har i mange år stått ved Karzais side. Store deler av livet har han tilbringet i USA, og det tyder på at Ahmadzai er blant de kandidatene som kjenner sitt eget land minst.

Fawiza Kofi
Den eneste kvinnen som mulig stiller til valg er Fawiza Kofi (tajik). I en uttalelse tidligere i år sa hun at hun muligens stiller til årets presidentvalg. Om hun stiller, er fortsatt uvisst. Kofi har selv levd et undertrykkende liv. Hun ble nektet skolegang som liten pike, men maste seg til en plass på en lokal skole i Badakhshan provins. Hun tok seg etter hvert en master i forretning og ledelse ved Preston-universitet i Pakistan. Hun er en kvinneaktivist, som i mange år jobbet med blant annet fri skolegang for jenter. Hun sitter for tiden i provinsledelsen i Badakhshan. Som alenemamma for to jenter, har hun opparbeidet et stort antall kvinnelige sympatisører i landet. Men Afghanistan er dessverre et mannsdominert land, noe som svekker Kofis sjanser til å sanke nok stemmer i årets valg.

102 norske millioner
Norge støtter planlegging og gjennomføring av presidentvalget med 102 millioner kroner.

- Gjennomføring av demokratiske valg er ett av de viktigste elementene i å bygge et stabilt Afghanistan for fremtiden, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding.

- 2014 blir et avgjørende år for Afghanistan. At valget går riktig for seg og anses som legitimt, vil være viktig for Afghanistans demokratiske utvikling. Godt styresett er et prioritert område for norsk bistand til Afghanistan, sier han.

Ifølge UD vil afghanske myndigheter for første gang siden 2001 selv ha ansvar for gjennomføringen av valget. Den Nato-ledete Isaf-styrken avsluttes i år, men det internasjonale samfunn vil gå inn i en støtterolle for landet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere