RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Ai, ai, for en herlig kraftkrise!

Sist oppdatert:
Dagens situasjon med knallhøye kraftpriser er meget positiv. Den kan føre til at både politikere og forbrukere endelig våkner opp fra en tornerosesøvn
Du kan si din mening om strømprisen på vårt diskusjonsforum Traders' Corner: Ai, ai, for en herlig kraftkrise!

At en mangedobling av kraftprisen gjør forbrukerne rasende, det er forståelig. Men det betyr ikke at krisen er entydig negativ, og det betyr ikke at liberaliseringen av kraftmarkedet er mislykket. Tvert om.

Her får vi med en gang ta livet av et par myter som stadig fremkommer i debatten:

Myte 1: Liberaliseringen av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet har ført til at strømmen er blitt dyr fordi kommersielle kraftselskaper putter fortjenesten i lommen. Det er feil. Kraftprisen har jevnt over vært lavere etter liberaliseringen enn før, når man korrigerer for prisstigning. Norge har en strømpris som i perioder svinger mye, men over tid er den lavere enn i resten av Europa. Grunnen til at den svinger mye er at vi baserer oss på vannkraft, hvor aktørene vil selge til svært lave priser i stedet for å la vannet gå ubrukt, samtidig som prisen kan bli svært høy hvis tilsiget av vann svikter.

Myte 2: Kraftselskapene har tjent grovt på å eksportere strøm tidlig i 2002 og dermed tømt magasinene og jekket opp prisene nå. Det er feil. For det første utgjør den økte eksporten en mye mindre del av avviket i forhold til et normalt år enn det som er hovedårsaken: Tørke på høsten og kulde nå. Dernest er jo argumentet ikke særlig logisk, for dersom en kraftaktør forutså det som skulle skje, ville han jo tvert om holdt igjen på vannmagasinene sine sist sommer og utover høsten for å selge til firedobbelt pris nå. Unntaket her er hvis bransjen samarbeidet om å manipulere markedet, noe som selvsagt er ulovlig. Vi forutsetter at Konkurransetilsynet følger med på dette.

Her er vår tolkning av det som har skjedd:

Norge har i mange år hatt en gradvis økning i forbruket. Samtidig har det praktisk talt ikke vært økning i kraftproduksjonen, hverken i form av vannkraft eller gasskraft. Dermed har vi over lang tid gått fra en situasjon hvor vi i et normalår har overskudd på kraft til en situasjon hvor vi i et normalår må importere kraft, og i tørre perioder, som nå, må importere mer kraft enn brukerne etterspør til de lave prisene de er blitt vant til. Da blir det prishopp.

De siste fem årene, frem til 2002, har imidlertid vært våtere enn normalen. Dette har kamuflert utviklingen.

Kraftprisen har derfor fortsatt å være svært lav, tross en gryende ubalanse i markedet.

Prisen har vært så lav at utbygging av ny vannkraft hverken har vært politisk aktuelt eller bedriftsøkonomisk lønnsomt. Den har også vært så lav at utbygging av gasskraft ikke har vært lønnsomt, spesielt ikke når man kalkulerer inn en ikke utbetydelig politisk risiko i Norge.

Prisen har dessuten vært så lav at forbrukerne i svært liten grad har giddet å benytte seg av fastpriskontrakter for å sikre seg mot plutselige prishopp eller gjennomført ENØK-tiltak.

Løsningen på dette er ikke politisk styring av kraftprisen. Da blir det bare slik at vi betaler over skatteseddelen, i form av subsidiering av offentlige kraftverk som selger strøm til kunstig lave priser, samtidig som man fjerner den sunne korreksjonen som ligger i et marked: Høy pris gjør at brukerne får incentiver til å kutte ned på forbruket. Høy pris er tross alt bedre enn at systemet bryter sammen.

Nå vil vi trolig se at norske forbrukere tar ENØK på alvor, noe man hittil ikke har gjort.

Vi tror løsningene er disse:

Politikerne må ta ubalansen mellom tilbud og etterspørsel på alvor. Enten må det legges ordentlig til rette for økt produksjon av vannkraft og gasskraft, med gunstige rammebetingelser, ellers må forbruket kuttes. Det siste kan gjøres - usosialt, men effektivt - ved en høy kraftpris i perioder. Alternativt kan man avfinne seg med at store deler av kraftkrevende industri legges ned.

For det andre bør det bygges ut mer overførelseskapasitet mot det europeiske kraftmarkedet, hvor prisene svinger langt mindre. Dersom ingen kommersielle aktører finner dette regningssvarende, bør myndighetene vurdere å gjøre dette gjennom sine heleide selskaper i energisektoren. Det vil kunne ta toppene i tørrår.

Dernest bør el-avgiften fjernes for godt. Den bidrar til å gjøre det mindre lønnsomt å bygge ut ny kapasitet, samtidig som prisen til forbruker blir høyere enn nødvendig. Elektrisk kraft er ikke noe luksusgode i Norge.

Forbrukere som har problemer med brå prishopp bør i større grad tegne fastprisavtaler.

Samtidig bør selvsagt myndighetene nøye overvåke konkurransen i markedet og sørge for at eventuelle forsøk på å bruke markedsmakt eller manipulere priser rykkes opp ved roten.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere