RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Hurra for aksjemarkedet!

Børsnedturen gjør at oljefondet hånes for å tulle bort pengene på aksjegambling, samtidig som fondsselgere må betale erstatning for å ha "lurt" på kundene aksjefond. Vel: Her er noe så lite moteriktig som et forsvar for aksjeinvesteringer
Sist oppdatert:
Her kan du se hva iMarkedets brukere sier (og si din mening) om børsen på vårt diskusjonsforum Traders' Corner: Generell markedsdiskusjon

De fleste som har kommentert sentralbanksjef Svein Gjedrems årstale i går har, forståelig nok, fokusert på hans signaler rundt renter og kronekurs.

Men Gjedrem snakket også om forvaltningen av oljefondet. Både oljefondet og norske kommuner har fått så hatten passer den siste tiden for å ha "gamblet" på aksjer og tullet bort sparepengene våre på børsen.

Dette er en enkel kritikk å fremføre når aksjemarkedet er halvert i verdi de siste tre årene.

Jeg tipper dette vil medføre at en del kommuner vil selge seg ut av aksjemarkedet, men jeg tror nok Norges Bank står fast på sin linje med 40 prosent av oljefondet i aksjer og 60 prosent i rentepapirer, i alle fall hvis man skal tolke Gjedrems redegjørelse i går:

Meravkastning i aksjer

- I utgangspunktet framstår statsobligasjoner som en relativt sikker investering, men avkastningen er lav. For tiden er de langsiktige rentene i USA og Europa rundt 4 prosent. For en ny investering gir det en realavkastning i størrelse 1,5 til 2 prosent i året. Til sammenlikning bygger myndighetene sitt uttak av oljepenger til bruk over statsbudsjettet på at fondet kan oppnå en langsiktig realavkastning på 4 prosent. Det er ikke sannsynlig at avkastningen kan bli så høy dersom vi bare investerer i obligasjoner, sa Gjedrem.

I tillegg gjør Gjedrem noe som ofte savnes i debatten rundt investeringsrisiko. Han påpeker at også investeringer i rentepapirer har risiko:

- På lang sikt kan det dessuten være risiko knyttet selv til investeringer i statsobligasjoner. Dette har også den norske staten erfart. Statens reservefond – som ble opprettet i 1904 – tapte store deler av sin kapital under første verdenskrig på investeringer i tyske og franske statsobligasjoner, sa Gjedrem.

Videre påpeker Gjedrem at for den langsiktige investor - og i den klassen må vel oljefondet stille i fremste rekke - har aksjemarkedet gitt bedre avkastning enn obligasjoner i de fleste tiårsperioder.

- Unntakene er depresjonen i 1930-årene og siste halvdel av 1970-årene. Bare for årene mellom 1928 og 1938 – altså for investeringer i aksjer året før det store børskrakket – har aksjer gitt negativ avkastning etter ti år, sa Gjedrem.

Og så har man inflasjon...

Det Gjedrem påpeker når det gjelder avkastning for aksjer og risiko for obligasjoner er riktig, men kan også utdypes og forsterkes.

For Gjedrem kom i liten grad inn på at inflasjonen i perioder har vært mye høyere enn i dag. Inflasjon er en killer for angivelig sikre plasseringer i rentepapirer. Verdien av pengene man har lånt ut faller, og den faste renten på obligasjonene blir lite interessant når den flytende renten settes opp for å kvele inflasjonen.

Som Gjedrem nevnte, skjer det nesten aldri at aksjer gir negativ avkastning over ti år. Man kan legge til at dette skjer relativt sjeldent selv om man legger inn effekten av inflasjon og skatt.

Men det skjer stadig vekk for rentepapirer! Og ikke bare i ti år, men i så mye som femti år!

For eksempel er det beregnet at en investor som kjøpte langsiktige amerikanske statsobligasjoner etter krigen, i 1946, og holdt fast på sin tro på obligasjoner i femti år til 1996, ville hatt en årlig avkastning på minus 1,8 prosent når man tar hensyn til inflasjon og skatt*. I femti år! Og dette er ikke på grunn av at den amerikanske staten ikke har gjort opp for seg, slik man har sett i andre land. Problemet er inflasjonen.

I samme periode ga amerikanske aksjer en avkastning, etter inflasjon og skatt, på 3,8 prosent årlig. Det høres ikke så mye ut, men over tid blir det en voldsom økning.

Kort fortalt betyr det at en investor som plasserte sparepengene sine i "trygge" amerikanske statsobligasjoner etter femti år ville ha tapt mesteparten av sin kjøpekraft. En tilsvarende investering i aksjer ville gjort vedkommende rik.

Poenget er at risikoen på kort sikt er meget stor i aksjemarkedet. På kort sikt er aksjer lotto, og derfor må man ikke investere mer i aksjer enn at man selv kan bestemme når det skal selges.

Men på lang sikt er ikke risikoen i aksjemarkedet stor, samtidig som forventet avkastning historisk sett har vært - og teoretisk sett skal være - høyere enn avkastningen på bankinnskudd eller rentepapirer.

En langsiktig sparer, enten det er oljefondet eller en privatperson som sparer for å kunne nyte pensjonisttilværelsen i Spania, bør ha en betydelig del av sparingen i aksjer.

God helg!

* Eksemplet er hentet fra boken Contrarian Investment Strategies av David Dreman (Simon & Schuster 1998).

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere