RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Hvorfor stiger børsene?

Sist oppdatert:
Oppturene i aksjemarkedet kommer når både økonomieksperter og mannen i gata minst venter det, som i vår. Dette viser at du bør gå mot strømmen når du investerer i aksjer
Siden bunnen på ettervinteren har Oslo Børs steget over 40 prosent, sikkert til forbløffelse for de mange skeptikerne som har vist til svak BNP-vekst, fare for deflasjon og en usikker verdenssituasjon.

Vi i iMarkedet har helt siden det kraftige fallet på børsene etter terrorangrepene i september 2001 anbefalt kjøp av aksjer på generell basis - vel å merke for den langsiktige investor.

I ettertid ser vi jo at vi var for tidlig ute, eller at vi klarere burde anbefalt salg våren 2002 (Vi skrev riktignok at vi var blitt mer skeptiske etter den sterke oppgangen man da hadde hatt). Ideelt sett burde du hatt pengene på høyrentekonto og kjøpt aksjer for alt sammen i slutten av februar i år.

Nå er Oslo Børs omtrent der den var rett etter raset høsten 2001. Siden da har vi sett en opptur frem til våren i fjor, og deretter en brutal nedtur frem til ettervinteren i år, før de siste månedenes rally.

Dersom du har kjøpt aksjer jevnt og trutt siden høsten 2001, vil du i dag være omtrent i null. Men aksjesparere flest har gjort det dårligere - i alle fall de som kjøper aksjefond.

De månedlige tallene for kjøp av aksjefond, viser at det de siste par årene jevnt over er tatt mer penger ut av aksjefond enn det er puttet inn, i skarp kontrast til kraftig tegning da børsene toppet rundt tusenårsskiftet.

De markante unntakene de siste to årene er i mars og april i fjor - da børsene hadde steget kraftig, før de igjen falt - og i juni i år, altså etter en ny kraftig opptur. Etter oppturene var det altså flere som kjøpte enn som solgte.

Dette bekrefter igjen at norske småsparere timer sin inntreden i aksjemarkedet helt feil.

Man kjøper når man føler at verden er mindre farlig, men da har toget allerede gått.

Aksjemarkedet er ekstremt følsomt for tidlige signaler om oppgang, og vil prise slike inn før mannen i gata har oppdaget dem. Det er for eksempel helt håpløst å basere seg på å gå inn i aksjemarkedet når BNP-tall viser at økonomien er kommet ordentlig i siget - aksjemarkedet vil da for lengst ha steget, basert på tidligere (men mer usikre) indikatorer, som tillitsnivået i bedrifter og hos forbrukere, ordreinngang i bedriftene, råvarepriser og andre tegn på at aktiviteten vil øke fremover.

Den siste oppgangen er typisk for dette. Det har ikke manglet på solide makrotall som har vist en svak økonomisk utvikling. Men aksjemarkedet har også merket seg tidlige vårtegn. Og ganske riktig: Selskapene leverer nå jevnt over solid resultatvekst når man ser på andre kvartal i år mot andre kvartal i fjor.

Til gjengjeld "tyvstarter" aksjemarkedet også en del ganger, som i fjor vår.

Poenget er at det å vente med å kjøpe seg inn i aksjemarkedet til usikkerheten i verden er borte, veksten i økonomien er bedre og selskapenes resultater er i klar bedring - det vil innebære at du kjøper aksjer dyrt. Ironisk nok kan man si at usikkerheten er større jo bedre verden ser ut, for da skal det lite til for at kursene faller kraftig - og noe går alltid galt før eller siden.

For en langsiktig investor i aksjemarkedet er det bedre å kjøpe når usikkerheten er stor - for da kan du gjøre gode kjøp. Men da må du ikke kjøpe for mer enn at du har mage til å tåle både kursras og oppturer.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere