RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Lønnssamarbeid i drømmeland

Partene i arbeidslivet skal få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen for lønnsmottagere hos våre handelspartnere (bildet). Den som tror det skjer i år, må leve i en drømmeverden
Sist oppdatert:
Nå i januar ble partene i arbeidslivet og regjeringen blitt enige om å "arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere."

Det skjer etter at en femårig lønnsfest har priset allerede dyre norske industriarbeidere fullstendig ut av markedet.

I dag kom tall fra TBU, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, som utarbeider tallgrunnlaget som legges til grunn ved inntektsoppgjørene.

Tallene viser at lønningene i Norge i snitt økte med 5,5 prosent i 2002. Det var opp fra 4,8 prosent i 2001, og reallønnsveksten - hvor man altså trekker fra prisveksten - var den høyeste på 25 år.

Dermed har norske lønnsmottagere for femte år på rad fått rundt 2 prosentpoeng høyere lønnstillegg enn det som er gitt i våre konkurrentland.

Dette høres kanskje ikke så mye ut, men skulle man hente dette inn igjen, måtte det trolig gis null reallønnsvekst i Norge i rundt ti år, med utgangspunkt i en forventet inflasjon fremover på 2,5 prosent, og prognoser for lønnsveksten i EU som viser rundt 3,5 prosent lønnsvekst de neste årene.

Men la oss se på utsiktene for å 2003.

TBU har beregnet overhenget foran 2003-oppgjøret til 2,5 prosent. Overhenget er hvor mye det samlede lønnsnivået i 2003 automatisk vil øke i forhold til 2002 på grunn av tillegg som er gitt i løpet av 2002, og dermed ikke har hatt full effekt på dette året. For enkelte grupper i offentlig sektor er overhenget 4-5 prosent.

I tillegg er det fremforhandlet tillegg for 2003 som utgjør rundt en halv prosent til fordelt på alle grupper.

Dermed starter man året med en lønnsvekst på 3 prosent hvis ingen i hele Norge gis én krone i tillegg i løpet av 2003.

Prognoser for lønnsutviklingen i EU ligger rundt 3,5 prosent, men mange tror at veksten kan bli lavere fordi utviklingen i EU-landenes økonomi jevnt over har vært meget svak de siste månedene.

I realiteten kan det neppe gis lønnstillegg overhodet i 2003 dersom vi skal komme ned på EU-nivå.

Det er selvsagt helt urealistisk. Det kan bli vanskelig nok å unngå sentrale tillegg, etter at kraftkrisen har gjort at det nå ventes en prisvekst på 3,0 prosent i 2003, opp fra halvannen i 2002. Dette vil øke presset på lønningene sentralt. Samtidig vil det bli gitt lokale tillegg her og der.

Man skal ikke glemme at selv om arbeidsløsheten stiger i Norge, er nivået på 4 prosent halvparten av det man finner i mange store EU-land.

Statistisk sentralbyrå anslår en lønnsvekst på 4,4 prosent i 2003, Norges Bank 5,5 prosent.

Selv om mange tror Norges Banks anslag vil bli justert ned, skal det nok godt gjøres å få lønnsveksten under 4,5 prosent.

Dermed fortsetter vi å tape i lønnskonkurransen også i år. Stadig flere vil miste jobben i konkurranseutsatte næringer, og aksjonærene i disse bedriftene vil tape stadig mer penger.

Den som ikke ser det lever ikke i Norge, men i drømmeland.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere