RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Lykke til, Dragados!

Sist oppdatert:
Hylekoret etter at Statoil-sjef Olav Fjell ga den viktige Snøhvit-kontrakten til spanske Dragados viser at det er typisk norsk å rope juks når man taper. Det er ganske flaut
Du kan si din mening om saken på vårt diskusjonsforum Traders' Corner: Kommentar: Lykke til, Dragados!

At de ansatte på Kværner Rosenberg er fortvilet over at de muligens mister jobben, det har vi full forståelse for.

Men fra politikere, fagforeningsfolk og bedriftsledere som nå går ut og krever at Statoil eller regjeringen skal endre tildelingen av den viktige Snøhvit-kontrakten til spanske Dragados, burde vi kunne forvente mer gjennomtenkte utspill.

Statoil har altså, på vegne av sine aksjonærer (i stor grad deg og meg) og på vegne av andre deltagere i Snøhvit-utbyggingen hentet inn anbud på en av flere kontrakter.

De satt til sist igjen med to tilbud, ett fra spanske Dragados på 1,45 milliarder kroner, og ett fra Kværner Rosenberg, som ifølge rapporter i pressen var rundt 50 prosent dyrere.

Valget skulle gjøres i en situasjon hvor det allerede er klart at det blir milliardoverskridelser på Snøhvit.

Vi må forutsette at Statoil har gjort en profesjonell vurdering av leveringsdyktigheten og løsningen til de to konkurrentene - det er tross alt Statoil ansvar at dette går etter planen. Det er her verdt å merke seg at Dragados er et stort, børsnoterte og lønnsomt konsern, som stadig gjennomfører store prosjekter. Konsernet må regnes som en langt tryggere kontraktsmotpart enn Kværner-konsernet.

Likevel blir Statoil nå utskjelt fra mange hold for å ha valgt Dragados.

Man mener åpenbart at Statoil først skulle gjennomføre en anbudsrunde, for å så å velge en aktør som er 50 prosent dyrere enn sin konkurrent, bare fordi den ene er norsk og den andre spansk.

Det er selvsagt absurd.

Fra Statoils kritikere hagler det nå med beskyldninger om subsidiejuks hos Dragados. Å komme med juksebeskyldninger uten bevis når man taper, det er ikke god tone i idretten, og det bør heller ikke være det i business.

Vi har til nå ikke sett fnugg av bevis for disse påstandene. Og uansett om man skulle finne noe, virker det helt utenkelige at subsidier kan forklare den store forskjellen mellom tilbudene.

Den triste sannheten er nok i stedet at norsk industri har priset seg ut av denne typen virksomhet, på samme måte som man har priset seg ut av klesproduksjon og snart av møbelproduksjon.

Spanske verftsarbeidere tjener rundt halvparten av det norske gjør, og vi tror ikke norske arbeidere klarer å være tilsvarende mer produktive.

Det eneste faktoren hvor vi har registrert at norske arbeidstagere virkelig utmerker seg i internasjonal sammenheng er ved sitt rekorthøye sykefravær.

Mange skylden på kronen. Vi vil snu på det og si at den svekkede kronekursen utover 90-tallet bidrog til en midlertidig tildekking av det faktum at norske arbeidere år etter år fikk høyere tillegg enn hos konkurrentlandene, uten grunnlag i produktivitetsutviklingen.

Aftenposten skriver i dag at det ligger an til at Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene onsdag vil melde at lønnsveksten for norske industriarbeidere i fjor var 5 prosent, mens funksjonærene fikk 6 prosent. I fjor høst tydet signalene fra industrien på at lønnsveksten ville ligge under 4 prosent.

Hvis det er riktig at norske industribedrifter i fjor - da vanskelighetene for eksportindustrien var tydelige - ga lønnstillegg på 5-6 prosent, noe som ga en reallønnsvekst på rundt 4 prosent, da kan de takke seg selv for både Snøhvit og andre kontrakter de kommer til å miste i tiden fremover.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere