RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Privatøkonomi etter Lotto-metoden

Sist oppdatert:
iMarkedet skrev i går at norske husholdninger har tapt mer på pengespill enn aksjefond de siste tre årene. Men det er ikke bare når det gjelder Lotto og Tipping nordmenn liker å gamble med økonomien sin. Ola og Kari har rett og slett et merkelig forhold til risiko
Det har den siste tiden - forståelig nok - vært mye fokus på hvor mye nordmenn har tapt på aksjefond.

Men som iMarkedet påpekte i går ( Pengespill verre enn aksjefond ) er faktum at norske husholdninger de siste tre årene har tapt mer på pengespill som Tipping og Lotto enn på aksjefond - og det i den dårligste børsperioden siden 30-tallet.

Gjennomsnittsnordmannen har tapt rundt 5000 kroner på aksjefond, fordelt over tre år med nedtur. Det er altså mindre enn han har tapt på pengespill.

At staten gjennom Norsk Tipping pusher spill med elendige odds ved hjelp av gratisreklame på statlige NRK, får være så sin sak.

Verre er det at det kan synes som Lotto-interessen er illustrerende for nordmenns forhold til risiko - også på viktigere områder.

Nå sliter folk med høy strømpris, og for noen byr dette på reelle problemer for privatøkonomien. Likevel har nesten ingen valgt fastpris for strøm. Vi hører tall fra energiselskapene som viser at bare et par prosent har gjort det.

Du kunne bundet strømprisen i fjor vår på 23 øre pr. kilowattime. Nå er prisen 70-80 øre.

Men vi nordmenn gamblet heller på at prisen skulle bli enda litt lavere, slik den som regel har vært. Man kunne jo risikere å gå glipp av en hundrelapp i året.

Det samme bildet ser vi på lånefronten. I mange land er boliglån med fast rente det vanlige. I Norge er det motsatt. Og dette er et område som virkelig utgjør mye for privatøkonomien til mange av oss. Vi risikerer gård og grunn for å sikre oss litt lavere rente, for vi vet jo bedre enn hele det profesjonelle finansmarkedet hvor renten skal de neste årene.

Noen argumenterer - temmelig teoretisk - med at flytende rente egentlig er tryggere fordi den svinger i takt med temperaturen på norsk økonomi - går det trått for Norge og folks privatøkonomi, blir renten lavere. Går det for fulle mugger og lønningene er gode - da er renten høyere.

Dette stemmer selvsagt på makronivå, men det blir for enkelt i praksis. Det siste året har renten i Norge vært høy - primært på grunn av sterk oljepris og solide statsfinanser - samtidig som mange med jobber innen eksportindustri, IT eller reklame, for eksempel, har slitt med privatøkonomien.

De siste årene har det også vært kraftig vekst i valutalån. Mange lar seg friste av lav rente i utlandet. Når kronen i tillegg har styrket seg, har de kunnet le hele veien til banken.

Men også her oppsøker man risiko. Valutakurser svinger kraftig og fort og kan i løpet av dager utradere et års rentedifferanse. Og over tid skal land høy rente oppleve fallende valutakurs - selv om det ikke ser slik ut akkurat nå i Norge.

Har man flytende strømpris og flytende boliglånsrente eller endog valutalån - da kan man ikke komme å sutre når man brenner fingrene.

God helg!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere