RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Rentefesten

Sist oppdatert:
Rentefesten synes aldri å ta slutt. Nå ser du 2-tallet i rente på de beste boliglånene. Kan dette virkelig vare
På beste boliglånene får du nå klemt renten under 3-streken og ned på 2-tallet.

Med en rente som faller og faller er det lett å bli historieløs og glemme at: Dagens rente er ekstremt uvanlig!

I dag står man overfor en situasjon hvor man må tro en av to ting: Enten vil renten stige betydelig igjen, eller så er verdensøkonomien totalt endret, og vi har fått en "new economy" - flere år etter at begrepet var på moten.

Og dette gjelder ikke bare Norge. I ukerapporten til forvaltningsselskapet Holberg Forvaltning er det en sammenstilling av markedsrentene i Europa, USA og Japan siden 1960.













Som det fremgår er "verdensrenten" nå under 1 prosent. Mellom 1960 og 1998 var den aldri under 3 prosent.

Også de lange rentene, med binding på for eksempel fem eller ti år er på ekstremt lave nivåer i historisk sammenheng, rundt 4 prosent for ti år.

Situasjonen er altså ekstrem.

Spørsmålet er om den vil vende tilbake til normalen i nær fremtid.

Noen mener at situasjonen nå er blitt kraftig endret, om ikke for alltid, så i alle fall for lang tid fremover.

De peker gjerne på at en global konkurranse, som fyres opp av internasjonal kapital og fri flyt av priser og annen informasjon over internett, gjør det så vanskelig å heve priser og ta ut gode marginer, at inflasjon er et dødt fenomen.

Symbolet på dette er Kina, som nå produserer en rekke varer til brøkdeler av tidligere kostnader.

I Norge har vi nå ikke prisvekst i det hele tatt, og inflasjonen er svært lav i hele verden.

Hvis dette er et langvarig fenomen, vil rentene forbli svært lave fremover. Lav inflasjon gir lave renter. Null inflasjon gir veldig lave renter. Fallende priser, som i Japan, kan til og med gi null rente.

En del vil også fremheve at det ikke er noen naturlov at man vil ha inflasjon. Før 1900-tallet var det ingen systematisk tendens til at prisene steg i særlig grad.

Jeg skal ikke her oppheve meg til noe makroøkonomisk orakel, men et par innvendinger er på sin plass.

For det første: Det er alltid grunn til å være skeptisk til økonomiske teorier som har som sitt utgangspunkt at "denne gangen er alt annerledes", enten det nå gjelder dotcom-aksjer eller renter. Ting har en tendens til å falle tilbake til et normalleie.

Dessuten: Det er andre ting enn konsumprisene som kan få sentralbanker som Norges Bank til å trekke i nødbremsen og heve renten, for eksempel hvis de ekstremt lave rentene fyrer opp en lånefinansiert bolig- eller børsfest. Riktignok styrer Norges Bank etter et inflasjonsmål, men dette kan selvsagt endres hvis det blir ansett som nødvendig.

Jeg tror også at det fortsatt er en naturlig tendens mot inflasjon, i motsetning til i gode, gamle dager da pengeverdien var bundet til for eksempel gull. I dag kan den norske staten trykke opp akkurat så mange penger den vil, og med gode formål i kø, tror jeg ikke inflasjonen blir liggende lenge på historiens skraphaug.

Oppsummert: Jeg skal slett ikke ta mål av meg til å spå når og hvor kraftig renten vil stige, men jeg ville ikke satset penger på at den vil forbli på dagens nivå. Å binde et boliglån i hele ti år godt nede på 5-tallet, kan være en grei forsikring.

God helg!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere