RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Krim som elskes av alle

Krimbøker kan være både gode og dårlige. Her er noen av de beste.

(SIDE2): Forrige uke gikk Per Bjørnar Grande, førstelektor ved Høgskolen i Bergen, til angrep på krimbøker i en kronikk i Aftenposten.

«Lightversjon» av litteratur
Dagen etter presenterte Aftenposten tall fra Synovate MMI som viste at 40 prosent av oss er meget interessert i krim, mens bare 32 prosent er meget interesserte i generell skjønnlitteratur.

Mye kriminallitteratur betegnes som «annenrangs» litteratur, blant annet av Grande, som skriver at krim er lightversjonen av litteratur.

Men langt i fra all kriminallitteratur kan regnes som «forutsigbart», «innsnevrende» og «lite krevende underholdning», som Grande skriver.

Bestselger
«Vindens skygge» av Carlos Ruiz Zafón er et eksempel på dette. Boken handler om en gutt som gjennom mange år prøver å løse mysteriet rundt en forsvunnet forfatter og en fantastisk bok. Han forfølges av en fremmed mann og vikles stadig lengre inn i mysteriet.

Boken kom ut i Spania i 2001. Den ble raskt en bestselger, og både kritikere og lesere elsket boken. Så populær ble den, at spanske Icono Tours arrangerer turer hvor turistene følger i hovedpersonens fotspor.

LES VÅR INTERVJU MED ZAFÓN: Sier nei til Hollywood

- Et lite mirakel
- At dette utarbeidede nøstet av en fortelling stables sammen så ordentlig, er imponerende. At tannhjulene driver spenningen rundt så raskt og rolig, er et lite mirakel, skrev britiske The Guardian i 2004.

The New York Times var også begeistret:

- «Gabrial García Márquez møter Umberto Eco møter Jorge Luis Borges» for et stort magisk show, skrev de.

Moderne klassiker
Nevnte Umberto Ecos mest kjente roman, er også en kriminalbok med fokus på drap. «Rosens navn» fra 1980 er en moderne klassiker som byr på mye mer enn et kriminalplott.

Handlingen finner sted på et kloster i Italia på 1300-tallet. Munken William og hans novise Adso besøker klosteret. Men klosteret er langt fra fredelig. Flere munker drepes på en brutal måte, og den usedvanlig fornuftige William forstår snart at dette handler om én morder med ett motiv.

Et av trekkene som skiller denne boken fra et klassisk flue-på-veggen-perspektiv, er at det er Adso som forteller historien når han har blitt gammel. Dermed får leserne høre historien i etterpåklokskapens lys. Historien følger likevel en klassisk dramaturgi, så løsningen avsløres ikke før på slutten av den over 500 sider lange boken.

Fra morderens side
«Parfymen: historien om en morder» av Patrick Süskind tar for seg brutale mord fra drapsmannens synsvinkel. Her følger vi Jean-Baptiste Grenouille som blir født uten lukt. Men til gjengjeld har han en luktesans som overgår alle andres.

Jean-Baptiste finner ut at den herligste duften i verden, er lukten av en jomfru. For å bevare lukten og overføre den til en parfyme, myrder han unge kvinner.

Boken fra 1985 var en bestselger, og den skal ha inspirert en rekke kunstnere. Blant annet skal Nirvanas «Scentless Apprentice» være inspirert av sangen, som ifølge Wikipedia var en av Kurt Cobains favorittbøker.

Svensk suksess
Svenske «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman kom ut i 1993. Ekman vant Nordisk Råds litteraturpris for boken i 1994, og den kom på 14ende plass under kåringen Århundradets svenska böker i 1997, skriver Wikipedia.

Boken handler om en kvinne som flytter til en liten by nord i Sverige. Her skjer det et dobbeltdrap, og Ekman skriver både om etterforskningen og om hvordan drapene påvirker innbyggerne i byen.

Nordisk Råd omtalte boken som en moderne vekkeklokke hvor spenningen skapes rundt skildringen av hvordan mennesker bryter med hverandre og naturen, skriver Bokklubben.no.

- Krever å bli lest
En annen nordisk krimbok som har fått mye ros, er «Frøken Smillas fornemmelse for snø» av Peter Høeg. Grønlandske Esajas dør, og Smilla må finne ut om dette er en ulykke eller et mord.

Litteratursiden.dk skriver at man både kan lese boken for spenningens skyld og på grunn av det psykologiske portrettet som gis. I tillegg er det et kjærlighetsmotiv og en skarp sivilasjonskritikk.

Boken gjorde stor suksess da den kom i 1992.

- Det er prosa som selv i oversettelse krever å bli lest opp og smakt på, skrev The New Yorker ifølge Rosinante.dk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere