RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kristins ville tur

Sist oppdatert:
DNT-general Kristin Krohn Devold hadde aldri sett så vill natur noen gang, etter en maratontur over Ålfotbreen. Se bildene her.

- Å se Atlanterhavet, Jostedalsbreen og Sunnmørsalpene på en gang er en unik opplevelse, sier Kristin Krohn Devold til TV 2 Nettavisen.

Etter at hun ble leder for Turistforeningen tidligere i år, har hun besøkt store deler av Norge. Hun var den første på sju år som har gått ruta fra Blåbrebu til Gjegnabu til fots på sensommeren over Ålfotbreen, i hvert fall hvis man skal tro hytteboka på Gjegnabu.

- Vi gikk der de fleste har gått på snø. Slikt sett var det nybrottsarbeid, sier hun.

Merking
Går man fra vest til øst, starter turen til Ålfotbreen ved Blåbrebu, som ligger vel 800 meter over havet. Derfra er det bratt stigning og delvis klatring til breens høyeste punkt på vel 1400 meter.

På strekket fra Grøndalen til Blåbrebu var merkingen bra. Men mot Gjegnabu på østsiden av breen var det langt mellom merkene.

- I kart og rutebeskrivelser står det gjerne «delvis merket», eller «bør bare gås med lokalkjente». Merker man løypene litt til, kan de trygt anbefales til de mindre turvante, mener Krohn Devold.


Høyde
Turen over breen er en studie i å plukke høydemeter. Langs breen reiser flere steinvegger seg som må krysses. Som toppen av kransekaken ligger Gråfjell. På grunn av terrenget må man slite seg opp 500 meter for å komme over fjellet og ned mot Gjegnabu.

Ålfotbreen er den vestligste breen i Norge, og dermed en av de mest utsatte for smelting. Men fortsatt er det mye igjen av iskappen som rager over 1400 meter på sitt høyeste.

Enorm snøsmelting gjorde det vanskelig å finne ruten opp på Gråfjell. På vei ned mot Gjegnabu var også mye av snøen borte. Dermed ble det å slite i gjenstridig ur de siste kilometrene i stedet for sjarmøretappen på snø kartet inviterte til.

Krohn Devolds turlag hadde fått beskjed om at turen tok rundt åtte timer, men først etter over 15 timer kom Gjegnabu til syne.

- Jeg er glad vi kom fram før det var mørkt, sier Kristin Krohn Devold.


Gjegnen
På grunn av maratonetappen over breen valgte turlaget å droppe turen opp til den over 1700 meter høye Gjegnen. Det viste seg å være smart. For nedstigningen fra Gjegnabu til Hope tok flere timer mer enn beregnet på grunn av stedvis tynn merking.

Dermed ble det mange turer opp og ned langs de skrå svabergene for å finne riktig nedgang. Først etter at de mest kritiske punktene var passert, dukket den første røde DNT-flekken opp. Da hadde turlaget fått testet tauene flere ganger. Da smakte digre blåbær i bunnen av dalen himmelsk.

Etter et par dager hos Gunhild Bjelland på Batalden Havbu utenfor Florø var beina så godt som restituert. Her ble det også mulighet til å prøve seg på den rundt 500 meter høye Store Batalden. Den var heldigvis barnemat i forhold til Ålfotbreen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere