RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

REFSER PRESSEN: kronprinsesse Mette-Marit refser pressen og ber media om å la sønnen Marius være i fred når han nå flytter til USA.
REFSER PRESSEN: kronprinsesse Mette-Marit refser pressen og ber media om å la sønnen Marius være i fred når han nå flytter til USA. Foto: Lise Åserud (NTB Scanpix)

Kronprinsesse Mette-Marit refser norsk presse

Sist oppdatert:
- Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten, skriver kronprinsesse Mette-Marit, og ber norsk presse la sønnen være i fred.

I forbindelse med 20-årsdagen fredag har kronprinsessen skrevet et åpent brev der hun blant annet kritiserer deler av norsk presse.

«De siste par årene har vært preget av en utvikling jeg som mor selvfølgelig gjerne skulle vært foruten. Marius har blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse jeg mener ikke er dem verdig», skriver kronprinsessen.

Hun skriver at de stort sett hadde journalister som sto utenfor huset da Marius var liten. «NRK Dagsrevyen fulgte oss når vi lekte i Frognerparken om ettermiddagen. Marius var 3 år. Ikke engang Se og Hør ville finne på å gjøre det mot et barn i dag», skriver kronprinsessen.

Vanskelig å definere

Kongehuset opplyser at Marius Borg Høiby ikke skal ha egne offisielle oppdrag for Kongehuset, kun være til stede når det er naturlig av familiære årsaker.

«På bakgrunn av Marius Borg Høibys ønske om å få leve et liv utenfor offentligheten, vil han ikke lenger ha egne sider på Kongehusets nettsted», skriver kongehuset.

I sitt åpne brev skriver Mette-Marit at Marius har alltid hatt en rolle som har vært vanskelig å definere i det offentlige rom.

«Marius ble et symbol på det uvanlige valget vi gjorde da vi giftet oss, samtidig skal han ikke bære offentlige plikter som sine søsken. Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person», står det i brevet.

Reiser til utlandet

17. januar flytter Marius til USA for å starte på et studium i økonomi og administrasjon i California. En av årsakene til at han reiser er for å slippe unna norsk presse.

«Derfor velger jeg nå å be deler av norsk mediene la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere», skriver kronprinsessen.

Jeg håper inderlig at de arketypene som ser ut til å prege en liten del av Medie-Norges tolkning av en 20-årings liv får motstand, skriver kronprinsesse Mette-Marit.

Norske redaktører inviterer kronprinsessen til dialog

Norsk Redaktørforening inviterer kongehuset til dialog etter kronprinsesse Mette-Marits åpne brev der hun retter kritikk mot pressen for å være for nærgående mot hennes sønn Marius Borg Høiby.

Torsdag ettermiddag publiserte kronprinsesse Mette-Marit et åpent brev på kongehusets nettsider i anledning sønnens 20-årsdag fredag. I brevet refser hun deler av norsk presse, som hun mener har utsatt sønnen for press.

– Kritikken er lite konkret og vanskelig å forholde seg til. Men vi går gjerne i dialog med kronprinsessen og kongehuset, sier assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

I brevet fra Mette-Marit heter det blant annet at «Marius Borg Høiby ber om at hans ønske om å få leve utenfor offentlighetens søkelys blir respektert av mediene».

– Det er selvsagt fritt for enhver – også kongehuset og kronprinsessen – å ha sterke meninger om norsk presse, og dersom man mener det er gjort presseetiske brudd, så har man jo full mulighet til å klage omtalen inn for Pressens Faglige Utvalg. Det har jo også kongefamilien gjort tidligere, sier Nybø.

Hun mener at norske medier har opptrådt forholdsvis varsomt overfor Marius Borg Høiby og tatt hensyn til ønsket om å skjerme ham fra offentligheten.

– Selv om han nå får en mindre sentral rolle uten offisielle oppgaver, så er han å anse som en del av Norges mest offentlige familie, sier Nybø.

Her er hele brevet til Mette-Marit:

Helt siden jeg for 20 år siden så Marius åpne øynene for første gang,
har jeg først og fremst vært mor.
Jeg var 23 år og fikk et stort ansvar.
Det har vært den største gaven i livet mitt.

Marius har alltid hatt en rolle som har vært vanskelig å definere i det offentlige rom. Han er og blir en usedvanlig viktig del av vår familie.
Marius ble et symbol på det uvanlige valget vi gjorde da vi giftet oss,
samtidig skal han ikke bære offentlige plikter som sine søsken.
Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person.

Rollen har også vist seg vanskelig å tolke for mennesker rundt oss i det private. Helt fra han var bitte liten. Alt fra foreldre som har kommet med bekymringer og velmente råd, til lærere som alltid har hatt andre forventninger til Marius sin oppførsel enn til andres.
Og jeg er ikke noe bedre selv. Som mor tar jeg meg ofte i å ha forventninger til Marius sin oppførsel som er urealistiske, og annerledes enn hva jeg ville hatt til hans søsken.

Da Marius var liten hadde vi stort sett journalister som fast sto utenfor huset der vi bodde. NRK Dagsrevyen fulgte oss når vi lekte i Frognerparken om ettermiddagen. Marius var 3 år. Ikke engang Se og Hør ville finne på å gjøre det mot et barn i dag.
Heldigvis. Men det at Marius har blitt 20 gjør ikke at han er fritt vilt igjen.

Brevet fortsetter nedenfor.

De siste par årene har vært preget av en utvikling jeg som mor selvfølgelig gjerne skulle vært foruten. Marius har blitt utsatt for et press fra deler av norsk presse, jeg mener ikke er dem verdig.

Noen få medier har valgt å skrive om ungdommelig ubetenksomhet. Det ville vært unaturlig hvis det ikke fantes eksempler på det.
Jeg er i hvert fall glad for at alt mitt ungdomsopprør ikke ble fulgt med argusøyne. Det hadde sett mye verre ut. Jeg vil gjerne benytte anledning til å takke alle medier som har behandlet Marius sin ungdomstid med klokskap.

Livet er skjørt, dere. Og vakkert.
Hvis vi tar det på alvor så prøver vi vel å se nyansene, og menneskene som hele, med muligheter, istedenfor at vi prøver å presse dem inn i små rom av fordommer.
Jeg håper inderlig at de arketypene som ser ut til å prege en liten del av medie-Norges tolkning av en 20-årings liv får motstand.

Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten. Min forpliktelse overfor ham som mor er å ta det ansvaret som ble gitt meg på Aker sykehus for 20 år siden alvorlig. Derfor velger jeg nå å be deler av norsk media la ham få lov til å slippe et fokus han ikke ønsker, når han nå blant annet av den grunn velger å reise til utlandet for å studere.

I morgen reiser han ut i verden. En sjeldent nydelig ung mann, med et åpent blikk.
Som mor kunne jeg ikke vært stoltere.

Og til dere andre 20- åringer der ute. Jeg er så stolt og imponert av hvem dere er.
Gjennom arbeidet mitt, og all kontakt jeg i årenes løp har hatt med Marius sine venner og bekjente, har jeg sett noe av hva dere står i. Jeg ønsker dere alt godt.

Og husk.

”Life is the only way.
To get covered in leaves,
Catch your breath on sand,
Rise on wings;

To be a dog,
Or stroke its warm fur;
To tell pain
From everything it´s not;

To squeeze inside events,
Dawdle in views,
To seek the least of all possible mistakes;

An extraordinary chance
To remember for a moment
A conversation held with the lamp
switched off;

And if only once
To stumble on a stone,
End up soaked in one downpour or
Another,

Mislay your keys in the grass;
And to follow a spark on the wind with
Your eyes;

And to keep on not knowing
Something important

(«A Note», Wislawa Szymborska)

Brevet er hentet her på kongehuset.no.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere