RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Scanpix (Scanpix)

Kvinneforkjemper og kvinnebedårer

Levemannen, kvinnebedåreren – og forkjemperen og forfatteren skal feires når Bjørnson-året nå innledes.

(SIDE2:) Han var en av initiativtakerne til barnetoget på 17. mai, skrev «Synnøve Solbakken», bondefortellingen «En glad gutt» og «Fiskerjenten» og var en anerkjent politisk stemme og en ganske så kjent damevenn.

Mer fra Side2. no: Sjekk forsiden nå

Det siste har gitt seg utslag i uttrykket «Hopp, Karoline, Hopp». I et forsøk på å sette ektemannen på plass, skal Karoline Bjørnson ha sagt at hun ville hoppe fra verandaen om ektemannen «innledet et nytt damebekjentskap» på en reise til Paris. Og da far kom fykende hjem fra sin stor tur, skal han ha ropt denne nå etter hvert berømte setningen mens han stormet mot boligen Aulestad.

LES OGSÅ: Overrasket over alle uvennene

Når 100 årsdagen for hans død nå skal feires i 2010, vil Nasjonalbiblioteket hente fram både dikter, politisk stemme, skandinavist og levemann. I dag, tirsdag, åpnet kulturminister Anniken Huitfeldt offisielt Bjørnson-året.

Landsfader
I sin tid var Bjørnstjerne Bjørnson en nasjonal landsfader med Henrik Ibsen, Jonas Lie og Alexander Kielland. Av de fire er det imidlertid i dag mest Ibsen som fremdeles regnes som høyaktuell. I 2009 tok for eksempel Arnfinn Aaslund doktorgrad på Bjørnstjerne Bjørnson. Det var 40 år siden noen hadde gjort det sist. Nordmenn har imidlertid lett for å tro at Ibsen er den eneste som er kjent ute. Det er ikke tilfelle. Utenlands feires han tidvis mer enn her hjemme.

Bjørnstjerne Bjørnson har fått gater oppkalt etter seg flere steder, blant annet i Slovakia.

Folk med kjennskap til Bjørnsons litteratur mener at den har kommet i skyggen av hans store personlighet og virke.

Men når han nå skal feires, skal alle sider fram, også de mindre kjente. Målet er å fornye kulturarven rundt Bjørnson.

– Jeg ville finne ut hvem han var, jeg var nysgjerrig. Han var kjempestor i sin samtid, men i dag er han nærmest nedvurdert. Jeg ville finne ut av hvem han var som menneske, sa forfatter Edvard Hoem til Side2 da han lanserte biografien «Villskapens år. Bjørnstjerne Bjørnson 1832-1875». Bind to er han i gang med i disse dager.

For vår tid
Nasjonalbiblioteket, som holder sentralt i tømmene i anledning jubileet, åpner utstillingen «Bjørnstjerne for vår tid» 24. april, to dager før hundreårsmarkeringen av hans død.

Kritikeren, forfatteren, ektemannen, modernisten skal fram i lyset. I mai gjenåpner det nyoppussede hjemmet til Bjørnson-familien, Aulestad i Gausdal. Og i september skal den årlige Bjørnsonfestivalen slå på stortromma.

Nationaltheatret i Oslo der Bjørnstjerne Bjørnson var sentral, vil ha sin egen festaften.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere