RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: BIT/Oktoberdans

Kvinner som tør mer

Sist oppdatert:
Etter mye hjerte og smerte, er uttrykket blitt tøffere og frekkere. Tre kvinner skal få bergenserne til å rødme denne uken.

(SIDE2:) De tre kvinnene heter Henriette Pedersen, Erna Omarsdottir og Mette Ingvartsen, og er alle tre instruktører for hver sine oppsetninger som vises under Oktoberdans. De er modige og direkte ublu i bruk av virkemidler.

- Dette er kvinner som bruker de ekstreme mulighetene de har i dans, og på det viset klarer å lage underholdende kunst, sier kunstnerisk leder for festivalen, Sven Åge Birkeland til Nettavisen og beskriver dem som en ny generasjon instruktører innen nordisk dans.

- Det har kanskje vært mye hjerte og smerte, men nå ser vi et tøffere, sterkere og ikke minst underholdende uttrykk. Alle tre er under 30 og har vokst opp med de samme tv-kanalene og musikkreferansene. Samtidig jobber de mer som menn, står på i 190 kilometer i timen. Dette preger det kunstneriske uttrykket.

Perversitet bak masken

Norske Henriette Pedersen tar publikum med i en slags galskapens verden med «Hamburger Allee» onsdag. Hun kler bokstavelig talt av utøverne inn i stereotypier og politisk ukorrekte karakterer. Forestillingen avdekker menneskets galskap og paranoia som lagene på en løk. Ingenting er som det ser ut til, og bak den politisk korrekte masken skjuler det seg syke, nevrotiske og perverse sinn.

- Pedersen er en sjelden blomst i det norske dansemiljøet. Hun begynte med å bruke bildegallerier i produksjonen, der hun iscenesatte situasjonen med publikum som del av forestillingen. «Hamburger Allee» er hennes andre forestilling on stage med publikum i salen, forteller Birkeland og beskriver uttrykket som ekstremt sterk med en «exquisite form for humor».

David Lynch og Black Metal

I det å avdekke det skjulte, så bruker Pedersen flere av de samme inspirasjonskilder som islandske Erna Omarsdóttir. Sammen med Jóhann Jóhannsson har hun laget forestillingen som med tittelen «Mysteries of Love» har sitt utspring i David Lynchs film «Blue Velvet». Forestillingen er den andre av ti planlagte suiter der grensene og overgangene mellom samtidsdans og livemusikk utforskes.

- Om vi noen gang har hatt en islandsk vulkan on stage, så er det nå, mener Birkeland. Omarsdottir gjestet Bergen sist under Festspillene i fjor og har samarbeidet med kjente stjerner som Björk og Jan Fabre. Hun regnes som en av Europas fremadstormende stjerner innen dans og har fått bred presseomtale internasjonalt.

I forestillingen under årets Oktoberdans hentes inspirasjonen fra tekster, filmer og temaer knyttet til tenåringer og ungdomstid. Filmer som Blue Velvet og et utall horrorfilmer reflekterer blant annet manifestasjoner av «den mørke siden» - unge mennesker som mister sin uskyld og som rives i stykker av ambivalente og usikre følelser.

- Utspringet fra Lynch anslår stemningen i forestillingen. Det er mørkt, rått, sexy og lekkert, skryter Birkeland og forteller hvordan forestillingen dreier når to av Islands hippeste metal-gitarister entrer scenen.

- Dette er en kvinne som unndrar seg ingenting i bruk av virkemidler. Og hun er ikke minst fremmed for å bruke referanser til tv, film og media.

Ny kvinnetype

Tamatikken i oppsetningen tar for seg kvinners hakkementalitet, jentegjengen og kvinnehierarkiet.

- Hun føyer seg inn i en rekke islandske kunstnere som ønsker å arbeide med en ny type kvinnerelatert problematikk. De tar det for gitt at kvinner er like sterke som menn og er stolte av det.

Kvinnekroppen uten filter

En annen instruktør som ikke legger bånd på seg i bruken av virkemidler, er danske Mette Ingvartsen. Hun deltar med to forestillinger denne uken, den nakne stilstudien «50/50» og den mer eksplisitte «to come».

- «50/50» har et ekstremt reint uttrykk, som kombinerer det skulpturelle med ekstrem bevegelse. Det er nakent, stille, men samtidig aktivt, kombinert med et lydbilde som forsterkes fokuset på personen, forklarer Birkeland.

Bildet fra forestillingen er med å pryde forsiden av programmet til festivalen. Det viser en naken kvinnekropp med en rød klovneparykk over ansiktet.

- Hun står med ryggen til salen mesteparten av tiden, og lar linjene i kroppen fortelle historien. Linjene i rygghvirvler, rumpe, lår og så videre leveres uten filter - modig og på en måte som publikum opplever som gøy.

Fra sex til avseksualisering

I «to come» er de seksuelle referansene mye mer eksplisitt. Forestillingen tar utgangspunkt i en konklusjon om at hvor vi enn vender oss i dagens samfunn, så blir vi eksponert for sex og seksualitet i ulike former.

- Seksualiseringen er klammere enn i «50/50», ingenting sies uten at det er seksualisert for å si det sånn.

- Uten å røpe for mye: forestillingen innledes av at fem blå kropper agerer repititive seksuelle posisjoneringer. Dette kan sees i en ren seksuell kontekst, eller som referanser til det mer klassiske som eksempelvis til statuer av Vigeland, forklarer Birkeland.

Forestillingen skapte en aldri så liten buzz blant et ungt publikum da den ble presentert i Belgia i fjor. Den er delt i tre deler med svært ulikt uttrykk, som stiller ut, utforsker, transformerer og avseksualiserer kroppen, før den til slutt eksploderer i pur danseglede.

- Så får publikum tenke resten selv, kommenterer Birkeland.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere