RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Latter på kommando

Sist oppdatert:
Kan latteryoga være veien til bedre helse?

- Før var jeg mye frustrert og kranglet ofte med kollegaene mine, sier Vipul Patkeshwar Den 45 år gamle legesekretæren mener at bevisst bruk av latter har endret livet hennes. Daglig deltar hun i en forsamling hvor man blir oppfordret til å le for å holde seg frisk.

Denne artikkelen er levert av trening.no.

- Ho ho ha ha! Latter og klapping med hendene gjentas om og om igjen, raskere og raskere, i den frodige lille parken i millionbyen Mumbai i India. I en halvsirkel blant åtti andre deltakere står Vipul og gjør grimaser for å varme opp ansiktsmuskulaturen.

- Uææææ! brøler Vipul med tungen spisst ut av munnen, mens hodet rister lett fra side til side og hendene er formet som katteklør, klare til å slå kloa i deg.

- Løveøvelsen er morsom. Man kan ikke unngå å le av noen som gjør dette. Latter smitter, påpeker Vipul. - De dagene som starter med latter, er de beste.

Dr. Madan Kataria lanserte den første latterklubben i Mumbai i 1995. Kataria mener at kroppen ikke kan skille mellom falsk og ekte latter, og derfor vil selv en påtatt latter gi helsemessige fordeler. Han mener at man ikke er avhengig av humor, vitser eller noen form for komedie for å le. På den måten ble latteryoga – en kombinasjon av latter og tradisjonelle yogapusteøvelser – født.

Latter i lufta
Neste øvelse minner om første del av den for oss velkjente fugledansen, men lydene som kommer ut av munnene deres er skrikende. De lyder nesten som kråkene som sirkler over parken. Venstre hånd er plassert under den venstre armhulen, og den høyre hånden under høyre armhule. Deltakerne beveger armene opp og ned som vinger, men i motsetning til fuglene letter de ikke fra bakken. Men de ser på hverandre og ler.

En halvtime før lattermøtene er det et titall av de eldste deltakerne som samles. Sammen gjør de yogapusteøvelser og mater fuglene. Vipul rekker ikke å delta på dette og kommer sammen med mannen sin hastende inn rett før hovedleksjonen begynner. Klokken er på slaget sju.

I snart fem år har Vipul deltatt på morgenmøtene til latterklubben Worli Seaface i Mumbai.

Det begynte med at hun brukte å gå morgenturen sin langs havnepromenaden som går forbi parken hvor latterklubben holder til.

- Jeg hørte latter og ble nysgjerrig. Jeg gikk inn til forsamlingen og ble tatt vel i mot. Etter det har jeg vært her hver dag, forteller hun.

- Very good, very good.

Overkroppen til deltakerne bøyes framover mens armene går i sirkel og ruller om hverandre. I det overkroppen strekker seg tilbake og armene går over hodet, roper alle «heeeey».

- Very good, very good, heeey.

Dette er den øvelsen som gjentar seg flest ganger i løpet av de 20 minuttene morgenmøtet varer. Mannen i front, Mr. Pradesh, leder møtet der han står på et platå fem trappetrinn ovenfor de andre, midt i halvsirkelen. Han forteller at denne øvelsen forsterker lungekapasiteten ved at man slipper til ny frisk luft.

- Hva kan da være bedre enn å holde møtet ute ved havet? spør han retorisk, og lager en høy snøftelyd med nesen mens han sniffer inn den rene havlufta.

- En ekstra familie
Den smilende inderen er enig med grunnleggeren av latterklubbene, Dr. Kataria. Hun mener at hun kan se på de andre deltakerne at latteryoga fungerer.

- Flere av medlemmene har redusert medisinbruken sin for høyt blodtrykk, og både jeg selv og andre har kommet ut av depresjon ved bevisst bruk av latter, forklarer Vipul.

- Til og med forkjølelse og influensa har jeg sagt farvel til. Immunforsvaret mitt er mye sterkere. Ingen sykedager på fem år.

Vipul og hennes mann bodde tidligere sammen med mannens foreldre, som var syke og trengte pleie. Da de døde for noen år siden, ble latterklubben en ny familie for Vipul. Sammen feirer de helligdager og medlemmenes bursdager.

- Vi er som en familie. Jeg ville aldri ha vært dem foruten, sier Vipul mens hun retter på det hvite sjalet som har sklidd ned over den svarte kjolen.

Neseborene hennes utvider seg. Den glitrende lille steinen hun har på venstre side av nesen blir hevet opp og skinner mot sola som kommer med sine første morgenstråler. Hun holder hendene foran øynene og puster inn, dypt og langsomt. Damer i alle fasonger, og med sterke farger på klesdraktene, strekker hendene mot himmelen. De puster rolig. Inn og ut. Inn og ut. Armene siger litt til side, men er fortsatt løftet høyt til værs. Munnene åpner seg, og de begynner å le. Høyt.

Le det av deg
Vipul jobber fulltidsstilling som sekretær ved kreftsykehuset Tata Memorial Hospital. Flere steder i verden har de startet med egne latterklubber blant kreftpasienter, og Vipul håper at sykehusledelsen vil opprette en på hennes arbeidsplass også.

- Det er min erfaring at man takler situasjoner bedre når man kan bruke latter.

Hun mener også det finnes hendelser hvor det er upassende å le. Når noen dør, for eksempel.

- Men jeg tror at latter er viktig for å komme seg ut av disse vanskelige situasjonene, legger hun til.

- Latter er bra for bearbeiding.

- Aloooo?

Vipul ler. Tommelen peker opp mot øret og lillefingeren ned mot munnen. Hun snakker med seg selv i hånden som skal forestille en telefon. Hvem hun enn snakker med, er det i
alle fall ingen tvil om at vedkommende sa noe morsomt.

Et latterlig løft i hverdagen
Sønnen Apurva på 18 år setter glasset med vann i fanget. Det finnes ikke spisebord i den rosa og lilla leiligheten. Han smiler bredt. Han føler at moren har mer tid til ham og faren nå, og setter veldig pris den gode stemningen som har oppstått hjemme etter at moren ble aktiv i latterklubben.

- Før måtte hun slappe av når hun kom hjem fra jobb. Nå har vi mer familietid, mener sønnen.

- Hun har hele tiden vært husmor og samtidig jobbet på sykehuset, men energien hennes har steget betraktelig, sier Vipuls ektemann Vaibhav.

Den 157 cm høye damen tror kvinner ler mer enn menn fordi de tilbringer mer tid sammen med andre kvinner, og ikke minst barn.

- De bare sladrer når de er sammen, skyter sønnen inn.

Alle ler. Vipul må si seg enig.

- Vi snakker mye om svigermødre, innrømmer hun.

På spørsmål om hvordan hun rekrutterer andre til latterklubben kommer ektemannen henne i forkjøpet.

Entusiastisk er også ordet Vipuls kollega Santosh Newalkar bruker for å beskrive henne. Han har iakttatt Vipul og synes hun har forandret seg.

- Tidligere var det flere konflikter i arbeidsdagene hennes. Nå klarer hun å bruke den positive energien fra latteren til å se lysere på ting.

- Det virker som om hun nyter livet, konkluderer han.

Slipper seg løs
Vipul mener at det gjelder å kunne le av de små tingene i hverdagen. Selv har hun en nabogutt på 3 år som kommer springende med en gang han hører henne sette nøkkelen i døra. Han skal fortelle henne alt han opplever. Alt.

- Han gir meg mye glede, smiler Vipul.

- Hun har barnetekke, sånn er det på jobb også. De sender barna til henne, og barna vil være med henne hjem. Smilet og latteren hennes utstråler fortrolighet, sier kollegaen Santosh.

Hun snurrer lett på gifteringen. Det er en av de to ringene hun har på venstre hånd. Alle glinser.

- Latter i hverdagen er gull verdt, slår hun fast.

Latterklubben er som et fristed for medlemmene. Her kan de skratte og le av hjertens lyst.

- Hvis jeg hadde ledd på denne måten med svigerinnen min eller naboene hadde de trodd at jeg var blitt gal, humrer Vipul.

Når Vipul ler hjertelig kniper hun øynene ekstra godt sammen. Det oppstår små streker på yttersiden av øyekroken som strekker seg bakover mot tinningen.

- Jeg har nok fått noen ekstra smilerynker etter at jeg ble medlem i latterklubben. Men så lenge latteren holder meg frisk, skal de bare komme! konkluderer Vipul.

Norske forskere strides om hvilken effekt latter har på kroppen.

- Det kan godt hende at en del mennesker kjenner seg bedre fysisk eller psykisk etter å ha vært medlem av en latterklubb i noen tid. Effekten kan da skyldes andre faktorer enn selve latteratferden, sier humorforsker Sven Svebak ved NTNU.

Svebaks egen forskning tyder på at man har større sjanse for å le når man er sammen med andre mennesker enn når man er alene. Han mener da at den gode følelsen medlemmene i en latterklubb sitter igjen med kommer av det å være sosial.

Lege Svein Tyrdal blir kalt humorlegen og har gitt ut flere bøker om temaet. Han mener at Vipul opplever latterklubben som inkluderende og vennlig. Det gir henne fellesskap og det gir henne glede. Her er latteren satt inn i en humoristisk ramme og han mener det er viktig å få frem at latteren brukes som et middel til opplevelser.

- Den latter som latterklubbene bedriver er en positiv latter. Teknikken er forankret i sosial læringsteori: Hvis du vil bli glad, gjør det som gjør deg glad. Du grubler deg ikke til glede, sier Tyrdal.

Uansett hva forskere i framtiden blir enige om når det gjelder innvirkningen latter har på kroppen mener Vipul at for hennes vedkommende og hennes nye familie i latterklubben hjelper latter "for no reason". Tyrdal er enig med Vipul.

- Diskusjonen innen forskermiljøene om hva som betyr mest av humor eller latter, er etter mitt syn like interessant som diskusjonen om hvem som kom først: Høna eller egget.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere