RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Leste Kon-Tiki underveis

Sist oppdatert:
Thor Heyerdahls barnebarn snakker ut om turen der han fulgte i bestefars fotspor.

Olav Heyerdahl leste boken om Kon-Tiki både før og under seilasen. Han kjenner seg igjen i nesten alle beskrivelsene og opplevelsene som bestefaren hadde.

- Det var mye jeg kjente meg igjen i fra historien om Kon-Tiki. Under byggingen av flåten møtte vi de samme problemene, vi spiste den samme fisken, vi møtte de samme utfordringene og så de samme stedene, forteller Olav til TV 2 Nettavisen.

Hilsen med hjem
Heyerdahl forteller også at de møtte de samme folkene som bestefaren og mannskapet hans møtte for 69 år siden.

- Vi møtte minst tre gjenlevende personer på Raroia som hadde møtt bestefar. Vi fikk også en hilsen tilbake til Knut Haugland som er den eneste gjenlevende av de som var med på Kon-Tiki. Han reddet livet til en ni år gammel lokal gutt da han var her, forteller Olav Heyerdahl.

Gruppen på seks dro sammen fra Callao i Peru på samme dato som Kon-Tiki dro fra samme havn, 28. april. Flåten rundet Raroia i Polynesia 70 døgn senere, som er 31 dager raskere enn pionérflåten.

Kan navigeres
Formålet med Tangaroa-ekspedisjonen, var å sammenligne seilasen med Thor Heyerdahls berømte Kon-Tiki-ekspedisjon i 1947. Hovedforskjellen mellom balsaflåtene Tangaroa og Kon-Tiki er at Tangaroa kan navigeres.

Tangaroa brukte oldtidens styretektnikk, fordi dette er mulig å med dagens nye kunnskap om teknikk. Fotograf Anders Berg, snekker Øyvin Lauten, journalist og ekspedisjonsleder Torgeir Sæverud Higraff, kaptein Bjarne Krekvik og dykker Olav Heyerdahl beviste at den gamle styreteknikken holder mål.

De har greid å manøvrere flåten gjennom en av de farligste øygruppene i verden ved Tahiti. Ekspedisjonsleder Higraff var den som samlet gjengen på seks personer og startet ekspedisjonen.

- Vi har oppnådd målet om at balsaflåten kan styres i flere ulike typer havforhold og vær. De gamle flåtene som polyneserne brukte var fullt egnet til å legge ut på lange turer. Dette beviste at det var mulig å ha kontakt med andre kontinent også i oldtiden, sier Higraff.

Kaptein Bjarne Krekvik tror at urbefolkningen hadde mye mer viten enn det vi med dagens europeiske tankegang tror de hadde. Denne kunnskapen hadde ikke nådd europeerne i 1947, og ble ikke benyttet under Kon-Tiki-ferden.

- Det er mye uoppdaget kunnskap som vi kan lære fra. I urtiden navigerte de etter stjernene, og de brukte veldig kompliserte matematiske beregninger, sier Krekvik.

Stor internasjonal etterspørsel
Da Higraff fikk ideen om Tangaroa, var Berg den første han kontaktet. Han hadde da jobbet mye med filming og fotografering av Thor Heyerdahl.

I romjulen blir det sendt en film på TV 2 om Tangaroa, som Berg står bak sammen med produsenten - «Videomaker».

- Vi har 70-80 timer film fra selve ferden, og 40 timer om forarbeidet på flåten, sier Berg.

Etterspørselen etter filmen er veldig stor i andre land. Kon-Tiki er tydeligvis et kjent fenomen verden over.

- Hele 30 land har meldt sin interesse for filmen om Tangaroa. Den internasjonale versjonen av filmen ventes å bli ferdig i februar, men vi vet ikke om den blir vist i så mange som 30 land, forteller Berg.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere