RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
PÅ LÅNT TID: Kosovoserbiske Labuda Maslovaco (midten foran) sammen med to av sine barn og søsteren Labuda Maslovaco (bak) under demonstrasjonen i Vadsø like før de ble sendt ut av Norge.
PÅ LÅNT TID: Kosovoserbiske Labuda Maslovaco (midten foran) sammen med to av sine barn og søsteren Labuda Maslovaco (bak) under demonstrasjonen i Vadsø like før de ble sendt ut av Norge. Foto: Thor Anders Angelsen

Lever på eksistensminimum

Sist oppdatert:
Jan Erik Jørstad forteller at kosovoserberne som ble sendt ut fra Vadsø lever på et eksistensminimum i Serbia.

Bakermester Jan Erik Jørstad var sterkt engasjert da rundt 30 kosovoserbere ble ut fra Vadsø i september. Nylig besøkte han noen av dem i Beograd i Serbia. Søstrene Ana Vukovic og Labuda Maslovaco arbeidet begge i perioder i det samme bakeriet som Jørstad i Vadsø. Disse to og familiene ble begge deportert fra Norge i slutten av september, ifølge Finnmarken .

– I november besøkte jeg disse familiene og ytterligere noen av familiene som var innlosjert på et flyktningmottak i Beograd etter utsendelsen. Jeg møtte familier i en ny og helt fortvilt livssituasjon. Men på dette tidspunktet hadde de riktignok en viss økonomisk støtte. Men situasjonen var svært vanskelig, forteller Jørstad, som for kort tid siden igjen tok turen til Beograd.

– Det jeg opplevde nå i januar var langt verre. Den økonomiske støtten de har mottatt har opphørt. I dag lever disse flyktningen på et eksistensminimum. To familier må klare seg med 1600 kroner i måneden. Også i Serbia er dette langt under eksistensminimum. I tillegg til Ana og Labuda og deres barn, møtte vadsøværingen også familien Ristic, som bor i det samme mottaket.

– Denne familien på fire, lever under like håpløse forhold, forteller han.

«Søppelserbere»

Jørstad forteller at kosovoserberne som ble deportert fra Norge og som nå lever i elendige flyktningmottak i den serbiske hovedstaden, kommer absolutt nederst på rangstigen. I et land der det er rundt 30 søkere på alle ledige jobber, er sjansene små. Allerede nå er begrepet «søppelserbere» knyttet til disse flyktningene.

– Begrepet sier det meste om situasjonen for mennesker som nærmest bor på en søppelhaug. Situasjonen er håpløs og nettopp håpløsheten preger alle, både de voksne og ungene, sier Jørstad.

– I Serbia har ingen av disse deporterte flyktningene noe å se fram til. Riktignok har ungene begynt på skole, men mange av ungene behersker ikke språket etter at de har bodd i Norge i flere år. I tillegg må alle skolebøkene kjøpes. Det er vanskelig nok for mennesker som har mer enn nok med å skaffe penger til de aller nødvendigste matvarene, forteller Jørstad.

Håper

Likevel har verken de voksne eller ungene oppgitt håpet om rettferdighet og om at de en gang skal få muligheten til å reise tilbake til Norge. Ikke minst fordi disse familiene i løpet av bare noen måneder har konstatert at livet i Serbia utelukkende består av håpløshet.

– Situasjonen på mottaket er vanskelig, og beboerne gjør sitt ytterste for å hjelpe hverandre i elendigheten. Jeg registrerte også at jeg ikke var den eneste nordmannen som var på besøk. Flere arbeidsgivere var på besøk hos flyktninger de har hatt i arbeid i Norge. Dette bidrar til å spre litt håp i elendigheten de nå opplever.

Jørstad har nemlig sett kontrasten de opplever sammenlignet med situasjonen i Norge.

– Forskjellen er ikke kjempestor, hevder han.

Les flere saker hos Finnmarken.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere