RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Liksom-krig i eventyrland

Sist oppdatert:
Norske informasjonsrådgivere krangler så busta fyker om etikk. En stund levde jeg i håpet om at kranglefantene kranglet om hvorvidt de skulle innføre etikk eller ikke og at de som var for, kom seirende ut. Men det var som å tro på eventyr.

Av Tom W. Reiersen

Som en som har fusket litt i informasjonsrådgiverfaget i noen år fortoner debatten, eller skal vi heller si meta-debatten? – seg som noe i nærheten av komisk. Årsaken er at åpenbar: Ord som etikk og sannhet dukker opp fra både den ene og den andre, og begge parter tar uten blygsel eiendomsrett til begrepene.

Jeg har deltatt på en del møter, briefinger og idédugnader og lignende med kunder i forbindelse med det å få informasjon ut i pressen. Ord som etikk og sannhet, begreper som i utgangspunktet skulle få håret til å reise seg noen tiendedels millimeter på hodene våre, har ikke vært naturlig å bruke om det som har skjedd i slike sammenhenger. Hva resultatet angår, altså med hensyn til informasjonen man ønsker å gå ut med og måten man gjør det på, så må det kunne forsvares både etisk og sannhetsmessig.

Skuffende mye av det vi får vite om informasjonsrådgiverbransjen viser at dette slett ikke er tilfelle. Planting av informasjon, som det nå krangles om, skjer svært ofte. Ulovlig er det ikke, men er det etisk forsvarlig? Tja, nei, kanskje, vet ikke, kommer an på¿..

Hva så med sannhetsgehalten i det som kommer ut? Antallet sider i norske aviser som vies informasjon bedrifter og organisasjoner åpenbart ikke ønsker at skal komme ut, taler sitt tydelige språk. Det informeres en masse, men det er også drøssevis av saker det ikke informeres om. Slik sett kan virkeligheten snus opp ned med en setning eller en liten tilleggsinformasjon.

Så de lyver da, informasjonsgiverne? Tja. Viser det seg ofte at ting forholder seg ganske annerledes enn først antatt dersom man graver litt i informasjon produsert av informasjonsrådgivere? Ja. Om i det hele tatt informasjon produsert av informasjonsrådgivere og PR-byråer kan kalles sannhet, så fortjener ordet sannhet en modifikasjon – sannhet med et formål, tilrettelagt sannhet. Sagt med andre ord, det ligger alltid et for bedriften relevant motiv og formål bak det som sies og formidles. Ting som tones opp i ett tilfelle, tones ned i ett annet; avhengig av kontekst.

Det er denne verden de som nå krangler og kaster dritt på hverandre lever i. For kundene deres og utenforstående blir imidlertid det hele uendelig virkelighetsfjernt. Den ene informasjonsmanipulator mot den andre i spaltene til Dagens Næringsliv; ikke en formulering er gått ut før den er kvalitetstestet, slipt på, kanskje utelatt, muligens satt inn igjen med ny formulering osv osv.

Som nevnte innledningsvis, for undertegnede har debatten for lengst tatt plass i komedien. Hele polemikken minner meg om en roman av den britiske thrillerforfatteren John le Carré, "The Loooking Glass War", "Speilkrigen" på norsk. Romanens tema var nettopp et slikt liksom-spill, et spill som foregikk foran publikum med ekte deltagere og i ekte miljø. Det eneste som ikke var ekte var grunnlaget for at man i det hele tatt spilte, informasjonen som føk mellom partene og som bidro til å holde konflikten gående. Så bærende, men allikevel så lite gjenstand for kontroll, for hele prosessen, var informasjonen at den opprettholdt illusjonen om at det som skjedde var viktig: Om at deltagerne var viktige personer som forvaltet viktige ressurser. I etterhånd er det kommet ut at svært mye av det som lå til grunnlag for den kalde krigen var ren bløff. Etterretningstjenestene hos alle involverte parter, spesielt den sovjetiske og engelske, i noe mindre grad den amerikanske, overdrev, løy, vred og vrengte på den minste bit av informasjon med formål å bidra til skalering av både egen velferd i første rekke og et todelt verdensbilde andre.

Data blir til informasjon, informasjon blir til kunnskap. Men skal du videre fra kunnskap til viten, visdom og sannhet – for de av oss som har legning for slikt – har mer og mer av det som befinner seg på informasjonsstadiet vært gjennom rådgiverkverna på en eller annen måte.

Det er en illusjon å tro at det går an å innføre det folk flest oppfatter som gjengse etiske retningslinjer og sannhetsgehalt i informasjonsrådgiverbransjen. Til det er den altfor kynisk. Det beste man kan forlange er det som enkelte nå ønsker å trappe opp, nemlig å innføre et godkjenningsregime fra en utenforstående instans.

Mens jeg skriver dette, faller blikket på en annonse etter informasjonssjef og informasjons-rådgivere i Fremskrittspartiet. Jeg ser ikke bort fra at enkelte av de mest skriveføre spindoctorene som har figurert i pressen i det siste blir å finne blant søkerne. I så fall stemmer jeg i med den korsfestede Jesus Kristus på Langfredag i År 33. e.Kr.

"Det er fullbrakt."

Tom W. Reiersen er frilanser med tilholdssted i Telemark.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere