RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Lavinntektsfamilier må betale mer skatt, mens de som har råd til Tesla, får høyere avgifter. Scroll nedover i saken for å finn vinnerne og taperne i årets statsbudsjett som torsdag ble lagt frem av finansminister Siv Jensen (Frp).
Lavinntektsfamilier må betale mer skatt, mens de som har råd til Tesla, får høyere avgifter. Scroll nedover i saken for å finn vinnerne og taperne i årets statsbudsjett som torsdag ble lagt frem av finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Slik påvirker budsjettet din økonomi:

Statsbudsjettet: Disse får skattelette

Sist oppdatert:
Se hvem som får skattlette og hvordan budsjettet påvirker din økonomi.

Regjeringen legger opp til en skattelette på 880 millioner kroner for lønnstakere i forslaget til neste års statsbudsjett.

Gruppen som tjener mellom 750.000 til én million kroner, får i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer får i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre å betale i skatt.

Den laveste inntektskategorien på opp til 150.000 kroner, får i gjennomsnitt en skattelette på 100 kroner.

Selvstendig næringsdrivende kommer som gruppe godt ut av skatteendringene. Samlet får denne gruppen lettelse på 170 millioner kroner. Det utgjør et gjennomsnitt på 1.600 kroner, hvorav 700 kroner utgjør lettelse i formuesskatt.

Gjennomsnittlig kutt i formuesskatt for gruppen med inntekt på over én million kroner, er 1.800 kroner.

Hever momsen

Den laveste momssatsen øktes fra 10 prosent til 12 prosent i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Påplussingen vil gi økte inntekter til staten på 700 millioner påløpt og 530 millioner kroner bokført neste år.

DIREKTE: Siv Jensen legger frem budsjettet

Den såkalte lave merverdisatsen omfatter persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Regjeringen erkjenner etter det NTB forstår at økningen vil kunne gi en noe redusert etterspørsel etter disse tjenestene og en lavere omsetning.

Satsen ble sist hevet fra 8 til 10 prosent i 2016.

DIREKTE: Her finner du hele budsjettet

Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka:
Lavinntektsfamilier må betale mer skatt, mens de som har råd til Tesla, får høyere avgifter. Her er vinnerne og taperne i årets statsbudsjett.

Skatt:
Ektepar der den ene forsørger den andre, ser ut til å bli de store taperne i statsbudsjettet for neste år. Regjeringen vil fjerne skatteklasse 2, som gir høyere personfradrag og gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav eller ingen inntekt.

Ifølge skatteforliket fra 2016 skal skatt på alminnelig inntekt reduseres ytterligere i 2018, fra 24 til 23 prosent. Det betyr sparte skattekroner for de fleste.

Regjeringen legger ikke opp til kutt i eiendomsskatten, men vil innskrenke kommunenes mulighet til å innføre eller øke skatten.

Høyere moms:
Sparte skattekroner kan imidlertid forsvinne i høyere moms. Regjeringen vil øke den laveste momssatsen fra 10 til 12 prosent. Det vil øke prisen på blant annet persontransport, overnatting, kringkastingsavgift, samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangement.

Aksjerabatt:
Vinnerne i statsbudsjettet er aksjespareren med høy formue. Regjeringen legger opp til at aksjeeiere bare skal måtte betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes reelle verdi. Det betyr en skatterabatt på 20 prosent for dem som er i posisjon til å betale formuesskatt. Regjeringen forslår en slik "aksjerabatt" for å få flere til å spare i aksjer heller enn i bolig og slik bidra til vekst i økonomien.

Ifølge skatteforliket fra 2016 skal også såkalt arbeidende kapital, det vil si aksjer og driftsmidler, verdifastsettes til 80 prosent. Halvparten av dette skattekuttet, 10 prosent, ble innført i fjor.

Elbiler blir dyrere: 
Engangsavgift foreslås innført i 2018. Avgiften vil særlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan få en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler får en avgift på rundt 7.000 kroner. De andre insentivene for elbiler, som gratis bompassering, blir videreført.

Drivstoffavgift:
Ingen endringer, men avgiften blir prisjustert.

Barnetrygd på stedet hvil: 
Regjeringen vil ikke øke barnetrygden, men holder den på dagens nivå.

Satsen for barnetrygden holdes fast på 970 kroner i måneden, viser forslaget til statsbudsjett for 2018 som regjeringen la fram torsdag.

Barnetrygden har dermed verken økt eller blitt prisjustert på 22 år. Også i 1996 var barnetrygden på 970 kroner.

Barnehagen blir dyrere:
Regjeringen vil øke maksprisen for en barnehageplass til 2.910 kroner i måneden.

Det betyr en reell økning på 110 kroner per måned.

Prisendringen skal gjelde fra 1. januar neste år.

Samtidig videreføres det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.

Mindre til dagpenger:
Det blir satt av over 300 millioner kroner mindre til dagpenger på budsjettet for 2018 enn for i år. Regjeringen foreslår å endre opptjeningsreglene.

Dagpengebevilgningen for neste år er på drøyt 13 milliarder kroner.

I saldert budsjett for 2017 var denne posten på om lag 16,3 milliarder kroner. Men de faktiske utgiftene til denne posten er nå anslått å bli lavere, 14,7 milliarder kroner.

– Reduksjonen i utgifter fra 2017 til 2018 må ses i sammenheng med en mer positiv utvikling på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottakere. Reduksjonen må også ses i sammenheng med at regjeringen foreslår en endring i dagpengeordningens opptjeningsperiode, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet.

NRK-lisensen økes med 108 kroner:

Avgiften økes til 2975,84 kroner i året.

– NRK er en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt virkemiddel for å oppnå de mediepolitiske målene. Målet er at NRK skal oppfylle sitt allmennkringkastingsoppdrag side om side med en sunn privat og kommersiell sektor, heter det i budsjettforslaget.

I sitt budsjettforslag i fjor frøs regjeringen lisensen på 2016-nivå, men etter forhandlinger i Stortinget endte det med at lisensen økte med 30 kroner.

Innfører Airbnb-skatt: 
Regjeringen foreslår å fjerne skattefritaket for utleieforhold som varer mindre enn 30 dager. Forslaget er i tråd med anbefalingene fra delingsøkonomiutvalget.

Skatt på korttidsutleie av del av egen bolig vil gi hoteller og andre tradisjonelle overnattingsvirksomheter like konkurransevilkår som de som leier ut boligen sin gjennom tjenester som Airbnb, framholder finansminister Siv Jensen (Frp).

For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag.

– Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen.

Ingen kutt i eiendomsskatten på bolig:
Regjeringen legger ikke opp til kutt i eiendomsskatten på bolig, men foreslår å innskrenke handlingsrommet kommunene har når de vil innføre eller øke skatten.

I statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å redusere grensen for hvor mye kommunene kan øke eiendomsskatten med fra ett år til et annet. Tidligere kunne den økes med 2 promille, men nå foreslås grensen endret til 1.

– Dette vil bedre skjerme de eiendomsskattepliktige mot raske skatteøkninger, sier finanspolitisk talsmann i Frp, Helge Andre Njåstad.

I tillegg foreslås det å senke grensen for hvor mye kommunene kan kreve inn i eiendomsskatt det første året de innfører den – fra 2 til 1 promille.

Det legges imidlertid ikke opp til noe tak for eiendomsskatten på bolig, eller noen innskrenkninger overfor de kommunene som allerede krever inn skatten.

– Dette er første steg for oss i Frp i vår viktige valgkampsak om å få eiendomsskatten redusert og helst fjernet. Kommunene har i 2016 hatt rekordoverskudd og da er det rom for å begynne nedtrapping av denne skatten, sier Njåstad.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere